Redigerer Norges herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1920-årene ===
[[Fil:Norway national football team 1921.jpg|thumb|Det norske landslaget i 1921. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
:''Se også [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1920–1924|Norges landskamper 1920–1924]] og [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1925–1929|Norges landskamper 1925–1929]]''
Våren 1918 ankom svenske [[Birger Möller]] Kristiania, og tok fatt på sin nye jobb som norsk landslagstrener. Det sies at Möller var en god inspirator, og brukte mye tid på samspill, tekniske ferdigheter og terping på detaljer. Dette skulle snart gi resultater. Etter å ha spilt 27 kamper uten en eneste seier, kom vendepunktet for det norske landslaget 16. juni 1918. Bare et drøyt halvår etter fadesen i [[København]] tok Norge sin aller første seier da de vant 3-1 over Danmark. Noen måneder senere ble det også seier over Sverige, og året etter ble svenskene feid av banen med 5-1 i Göteborg – Norges første borteseier.

Norges største stjerne i denne perioden var Odd-spissen [[Einar Gundersen|Einar «Jeja» Gundersen]], som scoret til sammen 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profiler var lagkaptein [[Gunnar Andersen (fotballspiller)|Gunnar Andersen]] (Lyn), [[Per Skou]] (Lyn og [[Odd Grenland|Odd]]) og [[Asbjørn Halvorsen]] ([[Sarpsborg FK|Sarpsborg]]). Disse spillerne utgjorde stammen i det norske laget som deltok i [[Sommer-OL 1920|OL i Antwerpen i 1920]], hvor Norge tok sin hittil største skalp.

Få hadde levnet Norge noen muligheter i åpningskampen mot {{F|England}}. Riktignok var det engelske laget et amatørlag, men de ble uansett regnet som store favoritter – ikke bare til å slå Norge, men til å vinne hele turneringen. Det sies at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikke var overmennesker, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gangen. Selvtilliten smittet over på de andre norske spillerne, og da kampen var over hadde Norge vunnet 3-1 etter to scoringer av «Jeja» Gundersen og ett mål av [[Einar Wilhelms]].

Som belønning for den sensasjonelle seieren fikk Norge møte {{F|Tsjekkoslovakia}} i neste runde. Den kampen tapte Norge 4-0.

Norge tok noen flere skalper i årene som fulgte. De vant 2-0 over {{F|Frankrike}} i [[Paris]] i 1923, og tok også noen flere seire mot svenskene. I siste halvdel av 1920-årene var imidlertid landslaget tilbake i hverdagen. Mellom 1924 og 1928 vant Norge bare fire landskamper – samtlige mot {{F|Finland}}.

I 1929 og i begynnelsen av 1930-årene begynte den svake trenden igjen å snu, mye takket være keeper [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] og målkongen [[Jørgen Juve]], som begge noen år senere skulle bli med på det som kanskje den dag i dag fortsatt er norsk landslagsfotballs største øyeblikk. 23. juni 1929 ble det seier med 5-2 over Danmark i København – Norges første borteseier over Danmark.