Redigerer Norges handelshøyskole (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Fra 1946 ble handelskandidatstudiet ved NHH utvidet til tre år. En annen nyvinning var [[Solstrandprogrammet]] for videreutvikling av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i [[1953]]. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «business schools» i [[USA]] stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele [[doktorgrad]], og den første ''dr.oecon.'' fra høyskolen ble senere finansminister [[Ole Myrvoll]]. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på [[forskning]]. En av dem var [[Finn E. Kydland]], senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen ''Siviløkonom'' ble innført fra 1963, og ti år senere ble [[Høyere Revisorstudium]] etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.<ref>[http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1963-1980-nytt-høyskoleområde-og-rask-vekst.aspx 1963–1980: Nytt høyskoleområde og rask vekst] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1963-1980-nytt-h%C3%B8yskoleomr%C3%A5de-og-rask-vekst.aspx |date=20160311125910 }} – ''Norhes Handelshøyskole''.</ref>

Utover 1980-årene ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle [[Community of Management Schools]] (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i [[Warszawa]] i 1992 og [[St. Petersburg]] i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]].