Redigerer Norges demografi (avsnitt)

==Innflytting og utflytting==
Det ble registrert 75 800 flyttinger til Norge i [[2013]] og 35 700 flyttinger fra landet. Nettoinnvandringen endte dermed på 40 100, noe som ble betegnet som høyt.<ref name=ssbfly2013/> Innvandrerne fra [[Polen]] utgjorde den største gruppen med 10 500. På de neste to plassene kom [[Litauen]] og [[Sverige]] med henholdsvis 5 573 og 5 271. Fra Afrika kom det flest innvandrere fra [[Somalia]] og [[Eritrea]], med henholdsvis 2 765 og 2 729. Fra Asia kom det flest fra [[Filippinene]] med 2 815.<ref name=ssbfly2013/> 

Det var størst prosentvis nettoinnflytting fra land i den tredje verden, mens den var minst fra vestlige land som Sverige og Tyskland.<ref name=ssbfly2013/> 

Av 8 855 de som innvandret var norske statsborgere som hadde bodd i utlandet, mens 10 680 norske statsborgere utvandret.<ref name=ssbfly2013>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/flytting/aar SSB - Flyttinger, 2013]</ref> Utvandringen fra Norge var i perioden 1971-2010 på rundt 0,4 % av befolkningen. Utvandringen målt i prosent har økt fra vel 0,3 % i 1971 til rundt 0,5 % etter år 2000. I 1989 og år 2000 var det utvandringstopper med 0,6 %. Knapt halvparten av de som utvandret på 1970-tallet var innvandrere, denne andelen økte til 60-70 % etter år 2000.<ref>Silje Vatne Pettersen: ''Utvandring fra Norge 1971-2011''. SSB, rapport nr 30, 2013.</ref>

I år 1900 bodde knapt 5000 norske statsborgere i Sverige i tillegg til 8000 som var født i Norge. I 1950 var det knapt 15000 norske borgere bosatt i Sverige. I 1990 var tallet 38000 og sammen med over 52000 født i Norge utgjorde disse omtrent 1 % av befolkningen i Sverige.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/et-folkebytte-over-kjolen</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Innflytting !! Utflytting !! Overskudd/underskudd
|-
| 1951 || 6046 || 10 172 || -4 126
|-
| 1960 || 13 536 || 18 681 || -5 145
|-
| 1970 || 17 383 || 18 352 || -969
|-
| 1975 || 19 209 || 14 287 || 4 922
|-
| 1980 || 18 776 || 14 705 || 4 071
|-
| 1985 || 21 858  || 15 630 || 6 228
|-
| 1990 || 25 494 || 23 784 || 1 710
|-
| 1995 || 25 678 || 19 312 || 6 366
|-
| 2000 || 36 542 || 26 854 || 9 688
|-
| 2005 || 40 148 || 21 709  || 18 436
|-
| 2010 || 73 852 || 31 506 || 42 346
|}

Tallene i tabellen er hentet fra [[Statistisk sentralbyrå]]s ''Statistisk årbok'' for 2013. Tabell 48.<ref name="ssbhist2013">[http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-048.html Statistisk årbok 2013]</ref>

===Utvandring til Nord-Amerika===
{{utdypende|Norsk emigrasjon til USA}}
Utvandringen til Amerika på 1800-tallet satte sitt preg på befolkningsutviklingen i Norge frem mot vår tid. Utvandringen foregikk i perioden [[1825]]-[[1920]]; den begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. De store utvandringsbølgene startet i [[1860-årene]]. Omtrent {{formatnum:800000}} nordmenn utvandret til Amerika. Noen distrikter og bygder ble særlig rammet av utvandringen, spesielt de indre fjordbygdene på [[Vestlandet]], som [[Luster]] og Lærdal, og øvre fjellbygder på [[Østlandet]], som Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ [[overbefolkning]], spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra [[1870-årene]]. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

[[Gudbrandsdalen]] var et distriktene med størst utvandring.  Oppland hadde størst utvandring blant fylkene i Norge og innenfor Oppland hadde Gudbrandsdalen særlig stor utvandring. Fra 1800 var det en sterk folkevekst i Gudbrandsdalen, nær en dobling til 1865 med tendens til overbefolkning. På slutten av 1800-tallet var det omfattende utvandring fra distriktet med rundt 33.000 personer i årene 1866-1900, slik at folketallet falt med 15 til 20 % tross høy fødselstall. Noen kommuner nådde folketallet fra 1865 først etter andre verdenskrig. I 1970 lå bygdene i [[Lesja]], Lom og Skjåk fortsatt under folketallet i 1865. Mange marginale gårder og boplasser ble nedlagt samtidig med fallet i folketallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205032|tittel=Nybyggere i nord|forlag=Tromsø museum|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1988}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101043|tittel=Frå Venabygd til Texas|forfatter=Hovdhaugen, Einar|forlag=Samlaget|isbn=8252104886|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref name="amerika">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017011148064|tittel=Gudbrandsdal og Amerika|forlag=Dølaringen boklag|isbn=8290072058|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>{{Sfn|Ramberg|1974|s=131}} I årene 1900-1910 utvandret 1,6 % årlig fra Nord-Gudbrandsdalen (bare Lister fogderi var høyere med over 2 %), med Lom, Skjåk og Nord-Fron nær 2 % årlig. Fra 1866 til 1915 hadde Oppland en utvandring på 1,3 % årlig, noe som til sammen utgjorde 73.000 personer.<ref>''[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_025.pdf Utvandringsstatistikk]''. Departementet for Sociale saker, Kristiania, 1921.</ref>

USA hadde også en annen viktig betydning. Fra omkring 1860 ble amerikansk korn importert i store mengder til Norge. Korndyrkingen ble tilsvarende redusert, og det foregikk omlegging mot større satsing på husdyr i jordbruket. Meieridrift kom i gang omtrent samtidig, og det foregikk en veldig omlegging fra fra sjølberging til handelsjordbruk.