Redigerer Norges Høyesterett (avsnitt)

==Organisering==
[[File:Andre avdeling Høyesterett.jpg|thumb|Rettssalen for avdeling 2 i Norges Høyesterett. Salen benyttes også når Høyesterett settes i storkammer eller i plenum.]]

Høyesterett behandler både [[Tvistemål|sivile saker]] og [[straffesak]]er. Det er likevel slik at i straffesaker, tar Høyesterett ikke stilling til [[skyld]]spørsmålet. I sivile saker kan Høyesterett prøve alle sider ved saken – også bevisbedømmelsen. Men det skjer normalt ingen direkte bevisførsel ([[vitne]]forklaring m.m.) under den muntlige ankeforhandlingen i Høyesterett. Under de muntlige forhandlingene møter bare prosessfullmektigene, som må være [[advokat]]er med møterett for Høyesterett – eller som er oppe "til prøve". For å få møterett, må advokatene ha bestått to prøvesaker.

===Ankeutvalget===
[[Høyesteretts ankeutvalg]] er en del av Høyesterett, og alle saker som ankes inn for Høyesterett, blir først behandlet i ankeutvalget. Ankeutvalget er en silingsinstans. Det betyr at ved anke over dom, blir ingen anke fremmet for Høyesterett uten ankeutvalgets samtykke. Dersom anken ikke blir fremmet, blir dommen fra lagmannsretten stående. Dersom anken blir fremmet, må partene argumentere for sitt syn i muntlige forhandlinger før Høyesterett endelig avgjør saken. I tillegg avgjør ankeutvalget anker over kjennelser og beslutninger, det som tidligere ble kalt [[kjæremål]]. 

Ankeutvalget settes med tre høyesterettsdommere. Saksbehandlingen i ankeutvalget er skriftlig, mens saker som behandles i en avdeling nesten uten unntak prosederes muntlig. 

===Avdeling og forsterket rett ===
I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger (rettssaler), en ordning som ble innført i 1905.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Jørn Øyrehagen Sunde | redaktør= | utgivelsesår= 2015 | artikkel= | tittel= Høgsteretts Historie 1965-2015. At dømme i sidste Instans | utgivelsessted=Bergen | forlag=Fagbokforlaget | side=27 | isbn=978-82-450-1551-5 | kommentar=}}</ref> Med plenumsloven av 1926 ble det innført en ordning med at særlig viktige saker skal behandles av Høyesterett i [[plenum]], dvs. at alle dommerne deltar i avgjørelsen. Det gjaldt saker der to eller flere dommere ville fravike en tidligere høyesterettsdom, der to eller flere dommere ville bygge avgjørelsen på at en lov var i strid med [[Grunnloven]], og også i andre tilfeller der særlige grunner gjorde plenumsbehandling ønskelig.

Fordi en plenumssak legger beslag på store ressurser, foreslo [[Tvistelovutvalget]] (NOU 2001:32) en enklere ordning for å få avgjort viktige saker. Samtidig var det registrert at Høyesterett i avdeling med fem dommere, stadig oftere avsa dommer med dissens. Særlig der det var tre mot to dommere var det mulig at flertallets syn ikke var delt av flertallet av samtlige dommere, jf. NOU s. 372. Fra 2008 åpnet Tvisteloven adgangen til å behandle viktige saker i [[storkammer]]. Da settes retten med elleve dommere, jf. domstolloven § 6.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5/KAPITTEL_1#%C2%A76|tittel=Lov om domstolene (domstolloven) - 1ste kapitel. Domstolene.|besøksdato=2022-02-01|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref> Saker «av særlig viktighet» kan nå behandles i storkammer med elleve dommere, og slik behandling vil komme i stedet for plenumsbehandling i en rekke tilfeller. 

I særdeles viktige saker kan Høyesterett fremdeles settes i plenum. Dette skjer om lag én til to ganger i året, for eksempel da det i 2010 var spørsmål om [[jury]]ordningen i Norge var i strid med [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] ved at juryer i Norge ikke begrunner sin avgjørelse, men kun svarer ja eller nei på skyldspørsmålet (Høyesterett svarte benektende på dette).<ref>[https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2009/Anke-over-lagmannsrettens-dom-i-en-straffesak-om-blant-annet-seksualforbrytelser/ Anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser] {{Wayback|url=https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2009/Anke-over-lagmannsrettens-dom-i-en-straffesak-om-blant-annet-seksualforbrytelser/ |date=20180428013222 }} (Høyesteretts dom 12.06.2009, HR-2009-01193-P)</ref> Plenumsbehandling benyttes hovedsakelig hvis det skal avgjøres om nye lover strider mot Grunnloven eller internasjonale traktater som Norge er bundet av. 

I perioden 2008-2018 avsa Høyesterett elleve plenumsdommer – altså én plenumsdom i året – blant annet om manglende begrunnelse i jurysaker (Rt-2009-750 og Rt-2009-773), om rederibeskatning og tilbakevirkningsforbudet i grunnloven (Rt-2010-143), om tilbakevirkning i straffesak mot krigsforbrytere (Rt-2010-1445), og to saker om utvisning og forholdet til barnekonvensjonen (Rt-2012-1985 og Rt-2012-2039).  

Antallet storkammersaker i den samme perioden er noenlunde det samme - omtrent en i året. I 2020 og 2021 ble det derimot behandlet hele seks barnevernsaker i storkammer.  

I 2020 ble det såkalte klimasøksmålet om Grunnloven § 112 behandlet i plenum (HR-2020-2472-P).  

I 2021 ble NAV-saken behandlet i storkammer (HR-2021-1453-S). I tillegg avga Høyesterett, for første gang på 75 år, en plenumsbetenkning etter Grunnloven § 83 knyttet til EUs fjerde jernbanepakke (HR-2021-655-P).  

I 2023 behandlet Høyesterett i plenum spørsmålet om Svalbard-traktaktens geografiske utstrekning (HR-2023-491-P) og spørsmålet om Stortingets samtykke til at EUs tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen var i strid med Grunnlovens regler om flertallsvedtak (HR-2023-2030-P). 

===Rettsendrende virksomhet===
{{Refforbedreavsnitt| - mangler kilder, en del er personlig synspunkt, trenger omskriving, se også artikkelen om [[prejudikat#Norsk prejudikatslære ]].}}
Høyesterett har gjennom sine avgjørelser bidratt til å presisere og i visse tilfelle endre lovfestet og ulovfestet rett ([[prejudikat]]er).<ref>{{cite journal |doi= |title= Anketillatelse til Norges Høyesterett |url=https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3061-2014-09-03 |year=2014 |last1=Bårdsen |first1=Arnfinn |last2= |first2= |journal=Lov og Rett |volume=53 |issue=9 |pages=529-549 |bibcode = }}</ref> Innen mange rettsområder, særlig innen [[privatrett]]en, er det opp gjennom årene blitt lagt grunnlag for mye ulovfestet rett. Blant annet har Høyesterett bidratt til å bringe rettstilstanden ''à jour'' med samfunnsutviklingen og den alminnelige rettsoppfatning, også i tilfeller der dette til en viss grad har vært i strid med gjeldende lovverk. Et eksempel på slik rettsendrende virksomhet er [[objektivt ansvar]] innenfor erstatningsretten. Slike endringer er i mange tilfeller blitt [[kodifisering|kodifisert]] av [[Stortinget|lovgiver]] i ettertid, mens andre er forblitt [[ulovfestet rett]]. Det er sikker rett i Norge at høyesterettsavgjørelser kan skape en presedens for rettstilstanden. Dette har gjort seg særlig gjeldende der lovgiver har overlatt det til domstolene å fastlegge det nærmere innholdet av for eksempel en rimelighetsstandard.

Siden 2008 har Norges Høyesterett vært en prejudikatdomstol som gjennom Ankeutvalget selv velger hvilke anker den vil fremme til realitetsbehandling i avdeling under sitt mandat om rettsavklaring og rettsutvikling. Rettshistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde skriver at «dess meir silingsreglar set ein domstol i stand til sjølv å velja ut dei sakene den skal
handsama, dess meir kjem den i same situasjon som lovgjevar».<ref>{{Kilde bok | forfatter= Jørn Øyrehagen Sunde | redaktør= | utgivelsesår= 2015 | artikkel= | tittel= Høgsteretts Historie 1965-2015. At dømme i sidste Instans | utgivelsessted=Bergen | forlag=Fagbokforlaget | side=168 | isbn=978-82-450-1551-5 | kommentar=}}</ref>

Alle Høyesteretts avgjørelser publiseres av [[Lovdata]]. Frem til og med 2015 ble de aller fleste avgjørelsene trykket i ''[[Norsk Retstidende]]'' som første gang ble utgitt i 1836. Siden 2000 ligger også alle avgjørelser på Høyesterett sin egen hjemmeside.<ref>{{kilde www|url=https://www.domstol.no/enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/| tittel=Avgjørelser| utgiver=Norges Høyesterett| besøksdato=2022-01-31| språk=}}</ref>

=== Høyesteretts utredningsenhet ===
Høyesteretts juridiske utredningsenhet består i 2021 av 27 ansatte. I tillegg til lederen og to nestledere består enheten av 21 utredere, to protokollsekretærer og en studentutreder. Utrederne er tilsatt på åremål på syv år.<ref>{{kilde www|url=https://www.domstol.no/no/hoyesterett/om/ansatte/juridisk-utredningsenhet/| tittel=Juridisk utredningsenhet| utgiver=Norges Høyesterett| besøksdato=2022-04-30| språk=}}</ref>

Høyesteretts juridiske utredningsenhet arbeider først og fremst for ankeutvalget. Når en anke kommer til Høyesterett, blir den tildelt en utreder. Ved anke over dom tar utrederens notat sikte på å bistå ankeutvalget i vurderingen av om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør behandles av Høyesterett. Dersom ankeutvalget tillater anken fremmet, bistår utreder den forberedende dommeren under saksforberedelsen. Ved anke over kjennelse og beslutning blir saken utredet med sikte på ankeutvalgets endelig avgjørelse i saken. I 2015 fikk Høyesterett tre nye utredere. Økningen i utrederkapasiteten åpnet for at utredere kunne bistå dommernes arbeid gjennom de muntlige forhandlingene, være til stede under domskonferansen og eventuelt gi bistand domsskrivningsfasen. Denne utvidelsen gjaldt spesielt for arbeidet med sivile saker. <ref>{{Kilde bok | forfatter= Gunnar Grendstad, William R. Shaffer, Jørn Øyrehagen Sunde og Eric N. Waltenburg | redaktør= | utgivelsesår= 2020 | artikkel= | tittel= Proactive and Powerful. Law Clerks and the Institutionalization of the Norwegian Supreme Court| utgivelsessted=The Hague | forlag=Eleven International Publishing | side= | isbn=978-94-6236-978-8 | kommentar=}}</ref>

Protokollsekretærene er knyttet til Høyesteretts to avdelinger. De bistår dommerne og prosessfullmektigene under avviklingen av ankeforhandlingene. I tillegg gjennomfører de blant annet real- og verbalkorrektur på rettsavgjørelsene.