Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Vinterkrigen ===
Etter [[Sovjetunionen]]s angrep på Finland, kjent som [[vinterkrigen]] (1939–1940) vurderte de allierte (Storbritannia og Frankrike) ulike planer for å støtte Finland, trolig var dette også eller i hovedsak et påskudd for operasjoner i Skandinavia. Etter at Storbritannia gikk mot Frankrikes forslag om landgang i [[Petsamo]], gikk de over til en plan som også omfattet kontroll over jernmalmen ved landgang i Narvik og etterfølgende okkupasjon av malmfeltene nord i Sverige. Slik ville de allierte kunne sikre kontroll over all jernmalmen, samt sende styrker videre til Finland. Planen omfattet også okkupasjon av Bergen, Trondheim og Stavanger ([[operasjon Stratford]]), med mulig overføring av allierte styrker til Sør-Sverige via Trondheim i tilfelle tysk invasjon av Sverige ([[operasjon Plymouth]]). Stavanger skulle holdes primært for å kontrollere eller ødelegge Sola flyplass som er nærmest [[Scapa Flow]], mens Bergen skulle brukes som base.<ref name="Tamelander" /> Til operasjonen i Narvik ([[operasjon Avonmouth]]) tenkte man seg to brigader av britiske, franske og polske styrker. De allierte satte opp et ekspedisjonskorps som skulle være klart i mars 1940. Korpset skulle offisielt hjelpe Finland, men korpset var også tenkt å sikret Narvik som alliert base på norskekysten. Norge og Sverige ville ikke tillate ekspedisjonen gjennom sine land og britene ventet stilltiende aksept eller bare symbolsk motstand ved alliert landgang i Narvik. 12. mars var styrken klar for avreise mot Narvik, men fredsavtalen mellom Sovjetunionen og Finland ble undertegnet i Kreml natten mellom 12. og 13. mars 1940, og kampene ble innstilt den påfølgende dagen. Storbritannia avlyste ekspedisjonen til Narvik og overførte mesteparten av korpset til Frankrike.<ref name="Skodvin1" /> Den franske militærattacheen i Norge reiste i mars nordover og undersøkte Ofotbanen og kaianleggene i Narvik. Tyske myndigheter var klar over disse undersøkelsene, og fremskyndet sine planer om angrep.<ref name="Fred1">Jenssen, A. og K. Hanssen (1971): ''Fra fred til fred. Krigen 1939-1945.'' Bind 1. Norsk utgave. Oslo: Aschehoug.</ref> 

[[Fil:Trønderbataljonen at Skafferhullet 1940 2.jpg|miniatyr|Soldater fra infanteriregimentet 12 på vakt ved [[Skafferhullet]], grensen til Finland, 1940.]]

De allierte planene for okkupasjon av Narvik og de svenske malmfeltene kunne gjøre Skandinavia til en stor krigsskueplass. I dette tilfellet skulle 50&nbsp;000 franske og 100&nbsp;000 britiske soldater, samt 40 marinejagere og 10 flydivisjoner, gjøres klare.<ref name="Tamelander" />

Norge var offisielt nøytralt i krigen mellom Sovjetunionen og Finland, men styrket Finnmark militært så mye som mulig i tilfelle sovjetisk innmarsj i Norge.<ref name="Mykland" /> Alta bataljon med 800 mann ble overført til Sør-Varanger på nøytralitetsvakt, også Varanger bataljon ble innkalt. I Pasvikdalen var kampene på finsk side synlig fra Norge.<ref name="Petterson94">Petterson, Arvid: Hverdagen for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms 1944-1045. ''Ottar'', hefte nr 202, utgitt 1994 i Tromsø.</ref> Den nye overvåkningstjenesten i Øst-Finnmark ble ledet av politimannen [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], og der arbeidet også etterretningsoffiseren [[Karl Marthinsen]]. Norge ville heller ikke gi militærhjelp til Finland. Finske styrker som krysset grensen inn i Norge ble avvæpnet og internert. Selv om det ikke var en direkte sammenheng mellom vinterkrigen og stillstandskrigen mellom Tyskland og Storbritannia, førte vinterkrigen til økt oppmerksomhet om Norden.<ref name="Skodvin1" />

[[Trond Spurkeland]] mener at britene ikke ville nøye seg med å okkupere Narvik for å stanse utførsel av malm fra Sverige til Tyskland. Malmfeltene måtte okkuperes eller gruvene ødelegges, og Luleå med havnene måtte okkuperes. Ifølge Spurkeland førte ikke slutten på vinterkrigen til at britene ga opp ideen om å involvere Norge og Sverige i krigen. Planer for angrep mot Luleå havn, operasjon «Paul», ble trappet opp etter våpenhvilen. Det ble 8. mars gitt tillatelse til sabotasje mot lastekranene i [[Oxelösund]]. Spurkeland mener at britene ville gjennomføre [[Plan R4]] og okkupere Norge uansett og ikke bare for å komme Tyskland i forkjøpet. Spurkelands konklusjoner er i strid med blant annet [[Magne Skodvin]] og [[Olav Riste]].<ref>Spurkeland, Trond: Få tyskerne nordover. ''Dag og Tid'', 29. mai 2015 s.12.</ref><ref>[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/spurkeland.html Spurkeland disputerer] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/spurkeland.html |date=20140718222333 }}, UiO, HF-fakultetet, publisert 30. juni 2014.</ref>