Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

== Industri og økonomi ==
=== Sosialdemokratisk økonomisk orden ===
Gjenreisingsideologien var bærende i agendaen Arbeiderpartiet, og forsåvidt de andre partiene, hadde satt for Norge de første åra etter andre verdenskrig. Gjenreisinga skulle være et felles løft og skulle føres parallelt med oppbygginga av en sterk industri. Pris- og markedsreguleringer blei iverksatt som en del av et nært samarbeid mellom stat og marked. I de første åra etter krigen hadde Norge et enormt reguleringsapparat som skulle sørge for at markedskreftene produserte varer til en fastsatt pris. Det blei også viktig at deler av industrien var retta mot eksport, slik at krona kunne bli styrka.

Arbeiderpartiet hadde som mål å bygge opp en blandingsøkonomi som kunne gi økonomisk trygghet til folket. Industriveksten skulle sikre alle arbeid, og de få som falt utenfor skulle fanges opp av statlige velferdsløsninger finansiert av skatter og avgifter.

===Gjenreisningen===
Finnmark og Nord-Troms lå i helt ruiner etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|okkupantenes hensynsløse tilbaketrekking]] fra [[Murmanskfronten]], og nesten hele befolkningen fra disse områdene befant seg i Sør-Norge. Tilnærmet all bebyggelse var nedbrent. En rekke andre byer og tettsteder som var blitt bombet, skulle også gjenreises etter krigsherjingene. [[Brente steders regulering]] var en organisasjon som var opprettet  under krigen og som fortsatte sitt arbeid i etterkrigstiden. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Gjenreisingen gjorde strenge restriksjoner nødvendige i  nasjonens bruk av økonomiske ressurser i de første etterkrigsårene. London-regjeringen endret allerede i 1942 [[Forsyningsdepartementet]]s navn til ''Forsynings- og gjenreisningsdepartementet'' som fikk ansvaret for en samlet oversikt og helhetsplan. Det ble ikke planlagt en gjenreisning i bokstavelig forstand, men en mer framtidsrettet nyreisning. Planene ble laget av departementet, drøftet i regjeringen og deretter forelagt de lokale myndigheter. <ref> Hauglid, Jensen, Westerheim: Til befolkningen! Brannhøsten 1944 og gjenreisningen etterpå. s. 107-108</ref>

=== Statlig industrialisering ===
Myndighetene blei hovedaktøren i utviklinga av en moderne storindustri i Norge. Statseide selskap som dreiv kraftverk og fabrikker etablerte seg i storbyene, så vel som i distriktene. Landets rike vannkraftressurser gjorde at det blei mer kostnadseffektivt å forsyne tungindustrien med energi. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen stod for utbygginga av slike store kraftanlegg. Norges statsstyrte tungindustri omfatta framstilling av aluminium ([[Norsk Hydro]]), stål ([[Norsk Jernverk]]) og koks ([[Norsk Koksverk]]). Bygginga av Norsk Jernverk i [[Mo i Rana]] var et resultat av de vedtaka som blei tatt på Stortinget i forbindelse med [[jernsaken]]. Foretaket skulle gjøre landet selvforsynt av stål. I 1946 begynte bygginga av jernverket, og i 1955 begynte drifta.<ref>[http://www.snl.no/Norsk_Jernverk SNL – Norsk Jernverk]</ref><ref>{{kilde www |url=http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090607113008/http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html |arkivdato=2009-06-07 }}</ref> 

Norsk Hydro produserte [[tungtvann]] for [[eksport]] fra 1950-årene. Tungtvannet ble solgt til land over hele verden. I 1960 kjøpte [[Israel]] 20 tonn tungtvann. Betingelsen var at det måtte brukes til sivile formål, men mest sannsynlig ble det brukt til å lage [[atomvåpen]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1863-norsk-eksport-av-tungtvann.html «Norsk eksport av tungtvann»]. Hentet 6. jul. 2017.</ref>

Tiden mellom 1950 og 1970 var industriens gullalder i Norge. Industrialiseringen skapte bred velstand og gjorde Norge til et moderne samfunn. På minussiden kom økt [[forurensning]] og store inngrep i naturen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/teknologi-og-okonomi/1807-industrisamfunnet.html «Industrisamfunnet]». Hentet 6. jan. 2017.</ref>

Urbaniseringa som fulgte den økte industrialiseringa, foregikk ikke uten kritikk. [[Bondepartiet]] kritiserte regjeringa i det de mente var et forsøk på å flytte bygdefolket inn i byene, og gjøre Oslo til et ubestridt maktsentrum. Bondebefolkningen i 1950 var på rundt 200&nbsp;000. I dag er den på under 50&nbsp;000.

Industrialiseringen førte til nedgang i antall [[bønder]]. I 1950 var 30 % av befolkningen sysselsatt i [[primærnæring]]er; i 1970 bare 10 %. Likevel økte produksjonen, på grunn av moderne [[teknologi]]. [[Traktor]]er med [[hydraulikk]], [[gjødselspreder]]e, [[potetopptaker]]e og [[skurtresker]]e revolusjonerte [[jordbruk]]et. En tilsvarende utvikling fant sted innenfor [[fiskerinæring]]en; [[kraftblokk]] med hydraulikk og nye letemetoder som [[ekkolodd]] og [[sonar]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/teknologi-og-okonomi/1808-primerneringene-moderniseres.html «Primærnæringene moderniseres»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>

=== Oljeeventyret ===
{{utdypende artikkel|Petroleumsvirksomhet i Norge}}
Etaten [[Norges geologiske undersøkelse]] skrev i et brev til Utenriksdepartementet at forekomster av kull, olje og gass langs den norske kyst kunne utelukkes. Funnet av gass i Groningen i Nederland førte likevel til optimisme for lignende funn i Norge. Det amerikanske oljeselskapet [[Phillips]] søkte i 1962 om å få gjøre seismiske undersøkelser i [[Nordsjøen]], men blei ikke gitt noen eneretter til eventuell oljevirksomhet. Staten erklærte den 31. mai 1963 at havbunnen var underlagt norsk suverenitet, og foretok deretter formelle fordelinger av havområdene med Danmark og Storbritannia etter [[midtlinjeprinsippet]]. Et rammeverk som gjaldt tildeling av konsesjoner på norsk sokkel blei gjort gjeldende ved kongelig resolusjon 9. april 1965. Samme år blei det gitt 22 utvinningstillatelser på 78 blokker til oljeselskaper. Sommeren 1966 blei det prøveboret for første gang, men uten funn av olje. I 1969 blei det funnet olje i Ekofisk-feltet, og produksjonen her begynte den 15. juni 1971.<ref>https://www.regjeringen.no/nb/tema/energi/olje-og-gass/norsk-oljehistorie-pa-5-minutter/id440538/</ref> Statoil blei oppretta i 1972, sammen med regelen om at det statseide selskapet skulle delta i minst 50% av virksomheten på hver oljeblokk.    
<!-- Skattelovene og litt statistikk -->
{{utdypende artikkel}}