Redigerer Norge (avsnitt)

== Geografi ==
{{Utdypende artikkel|Norges geografi|seogså=Liste over nasjonalparker i Norge}}
[[Fil:Satellite image of Norway in February 2003 crop.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Sør-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsjøene på Østlandet og høyfjellet mellom. Den ytre kysten med øyene er snøfri.]]

Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland [[Den skandinaviske halvøy]]a, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: [[Nordsjøen]] og dens avstikker [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest og [[Barentshavet]] i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, [[Storbritannia]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Grønland]] og Russland. [[Norsk kontinentalsokkel|Kontinentalsokkelen]] i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter,<ref name="Norge"/> og inngår i [[Norges økonomiske sone]] til havs.

Landegrensen mot Sverige er 1630&nbsp;km, mot Finland 736&nbsp;km og mot Russland 196&nbsp;km.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}}

Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: [[Østlandet]], [[Sørlandet]] (Agder), [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]], i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. Sørlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet.<ref name="Norge"/> Frem til omkring 1800 var landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999|utgave=2|isbn=82-456-0552-2}}</ref> Idag regnes nordafjells alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Knappen, A. E.|utgivelsesår=1992|tittel=Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde|isbn=8203136982|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017}}</ref>

17&nbsp;% av hovedlandets areal er vernet blant annet som [[nasjonalpark]], mens 65&nbsp;% av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som [[naturreservat]].<ref>https://www.ssb.no/arealvern</ref> Til sammen er det 45650&nbsp;km<sup>2</sup> i 44 nasjonalparker, 31281&nbsp;km<sup>2</sup> i 2073 naturreservat, 17274&nbsp;km<sup>2</sup> 201 landskapsvernområder (per 2015).{{Sfn|Minifakta|2015|s=8}} Av hovedlandet er 3,2 % jordbruksareal og 27 % produktiv skog.{{Sfn|Minifakta|2015|s=9}}

Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20.</ref>

=== Naturgeografi ===
{{se også|Liste over elver i Norge|Liste over fjorder i Norge|Norges geologi}}
{{sitat|Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, – i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.|''[[Historia Norvegiae]]'' (oversatt av [[Halvdan Koht]])<ref name="Helleland">{{Kilde bok|utgivelsesår=1975|forfatter=Helleland, Botolv|tittel=Norske stedsnavn/stadnamn|isbn=8250401042|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084}}</ref>.}}

==== Hovedtrekk ved landskapet ====
[[Fil:Distant massif of Hatten over Vestfjorden, Nordland, Norway, 2015 September.jpg|miniatyr|Sterkt oppskåret kystlandskap ved [[Tysfjord]], nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.]]

Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8}}</ref>

# [[Strandflaten]] er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til [[Nordkapp]], og er særlig utpreget mellom [[Stad]] og Vesterålen med øyer som [[Smøla]] og [[Andøya]]. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten.
# Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen.
# [[Kontinentalskråningen]] er overgangen mellom [[kontinentalsokkelen]] og dyphavet utenfor.

De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper:
* Slettelandskap som omfatter [[sediment]]flater på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for [[Hardangervidda]] og [[Finnmarksvidda]]. På havbunnen finnes store sletter.
* Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen ofte finnes nær kysten som [[Lyngsalpene]] og [[Lofoten]]. Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk.

==== Nærmere beskrivelse ====
[[Fil:Hardangerfjord.jpg|miniatyr|Simadalen med [[Simadalsfjorden]] i bakgrunnen viser de store høydeforskjellene mellom høyfjellet og havet. [[Lang-Sima kraftverk]] i dalen er et av Norges største.]]

Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun {{formatnum:8000}}&nbsp;km² er oppdyrket og 37&nbsp;% er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41&nbsp;% og Trøndelag med 27&nbsp;%. Av Norges areal er 7&nbsp;% øyer i saltvann.<ref name="SSB2017a">{{Kilde avis|tittel=Skog, fjell og vidde dominerer|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer|besøksdato=2017-11-27|dato=2017-09-04|språk=nb-NO}}</ref><ref name="SSB2017b">{{Kilde avis|tittel=Arealbruk og arealressurser|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat|besøksdato=2018-11-14|dato=2018-07-02|språk=nb-NO}}</ref><ref name="ReferenceF">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23.</ref> Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 [[Meter over havet|moh.]]. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til {{formatnum:1000}}–{{formatnum:1200}} meter på Østlandet og synker mot vest og mot nord.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceD">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 106.</ref>

Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, dette høyfjellet er det viktigste [[vannskille]]t og et værskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er skåret ned i berggrunnen. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange, slake og til dels vide. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst. [[Liste over fjorder i Norge|Fjordene]] er undersjøiske fortsettelser av dalene.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceB"/>

Den store høydeforskjellen over kort avstand og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for [[Vannkraft i Norge|vannkraftproduksjonen]] på Vestlandet og i Nordland. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 moh.) fra og med [[Finnmarksvidda]] helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceF"/><ref name="ReferenceB">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 14.</ref> Den flate kystbremmen ved [[Lista]] er et særegent innslag i landskapet på Sørlandet.<ref name="ReferenceF"/> [[Beerenberg]] er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Beerenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Beerenberg|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Barr|fornavn=Susan|dato=2017-09-04|språk=no}}</ref>

Kystlinjen uten fjorder og bukter ([[Grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]]) er {{formatnum:2532}}&nbsp;km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på {{N|28953}} km (ifølge SSB).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html|tittel=Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt|besøksdato=2018-11-14|verk=www.ssb.no}}</ref> Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt {{N|239057}} registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er {{formatnum:100915}}&nbsp;km lang. Landet er 432&nbsp;km på det bredeste og 1,6&nbsp;km på det smaleste.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}}

Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på [[Kinnarodden]] i Finnmark. Hovedlandets nordligste punkt er [[Knivskjellodden]] og det sørligste punktet [[Pysen]] ved [[Mandal]]. Det østligste punkt er [[Hornøya]] i [[Vardø]] og det vestligste på [[Holmebåen]] ved Utvær i [[Solund]].{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya [[Lindesnes kommune|Lindesnes]]. [[Norges geografiske midtpunkt]] ligger i [[Steinkjer]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html|tittel=Norges geografiske Midtpunkt ligger i Steinkjer - Steinkjer kommune|besøksdato=2023-11-20|dato=2011-05-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-05-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110529135357/http://www.steinkjer.kommune.no/norges-geografiske-midtpunkt-ligger-i-steinkjer.498715-76935.html|url-status=yes}}</ref>

==== Berggrunn ====
Norges berggrunn består av fire hoveddeler: [[Prekambrium|prekambrisk]] [[grunnfjell]], [[den kaledonske fjellkjede]], [[Devon (geologi)|devoniske]] avsetninger på Vestlandet og i Trøndelag, og [[Oslofeltet]]. Jan Mayen har en aktiv vulkan og øyen består av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsområdet fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av [[marmor]], [[olivin]] og [[titanjern]] som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsområdet mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert Sørlandet og Rogaland består av gneis og granitt med innslag av blant annet [[anortositt]], pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av sølv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 19.</ref>

Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten-Vesterålen. [[Gneis]], [[granitt]] og [[amfibolitt]] er vanligst.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 8.</ref> Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 12.</ref><ref name="ReferenceC">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 24.</ref> Istiden etterlot ferske løsmasser i form av [[morene]]r som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Blant annet i områdene rundt Oslofjorden opp til 200 meter over havet er det mye sand- og leirjord. Moreneavsetningene i [[raet]] er et særpreget landskapselement i dette området. Morenemassene danner oftest en varmere jord (som er bedre egnet til dyrking) enn elveavsetninger og dette er en av grunnen til at gårdene i de øvre østlandsdalene ofte ligger i liene og ikke i dalbunnen. I nedre del av vestlandsdalene er dalbunnen som regel slakk og bred med store elveavsetninger og landhevingen har etterlatt høye terrasser som er grunnlag for jordbruk og bosetning. [[Jæren]] er en stor slette som er spesielt gunstig jordbruksland. Rundt Trondheimsfjorden er det større sammenhengende områder av lavland for en stor del dekket av marine avsetninger av leire.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 208.</ref><ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 22–23.</ref>

==== Ferskvann og is ====
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]

[[Vassdrag i Norge|Norges vassdrag]] flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til [[Barentshavet]]. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. [[Glommavassdraget]] har største nedbørfelt og er landets lengste elv.<ref name="Norge"/>

Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i [[New Zealand]], deler av [[Alaska]] og [[Chile]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schandy, Tom|utgivelsesår=1995|tittel=Vern vår natur|isbn=8254002274|utgivelsessted=Oslo|forlag=Faktum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704025}}</ref>

Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983"/>

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker 1&nbsp;% av hovedlandets areal.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017b"/><ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen|url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5|last=Umbreit|first=Andreas|year=2005|publisher=Bradt|location=Bucks|isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref>

Arealet av alt ferskvann utgjør {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5,2&nbsp;% av landets areal. [[SSB]] oppgir at Norge har {{formatnum:440000}} innsjøer, av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Norge har {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] – Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.<ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

=== Planteliv ===
{{Se også|Norges skoger}}
[[Fil:Picea abies (454263076).jpg|miniatyr|[[Gran]] er det vanligste bartreet i Norge og kan på Østlandet vokse helt opp til {{formatnum:1000}} meter over havet.]]

Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent {{formatnum:2000}} arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som [[polarflokk]]. [[Tregrense]]n varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser [[barskog]] helt til havet. Varmekjær [[løvskog]] som [[ask]], [[eik]] og [[alm]] er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til [[Skiensfjorden]] og langs kysten til Trøndelag. [[Furu]] er utbredt over hele landet og vokser nord til [[Kistrand]]. [[Gran]] vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av [[Boreal barskog|den eurasiske taiga]]. [[Skoggrense]]n dannes i Norge hovedsakelig av [[Bjørkeslekten|bjørk]] som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i [[Rana]] til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.<ref name="ReferenceC"/><ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 18.</ref> Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.<ref name="ReferenceB"/>

=== Dyreliv ===
{{Se også|Liste over pattedyr i Norge}}
[[Fil:Villrein Blefjell.JPG|miniatyr|Villrein på [[Blefjell]]. [[Villrein]] i Norge finnes i høyfjellet i Sør-Norge. I Nord-Norge holdes det [[tamrein]]. Svalbard har en egen [[Svalbardrein|underart]].]]

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som [[rein]], [[jerv]] og [[lemen]]), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som [[hjort]] og [[elg]], og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, [[lemen]] og rype. Blant de store [[hjortedyr]]ene dominerer [[elg]]en i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og [[rein]] på snaufjellet. Store rovdyr som [[bjørnefamilien|bjørn]], [[gaupe]] og [[ulv]] var i begynnelsen av det 19. århundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig støttet jakt gjenstår svært lave bestander, og alle tre arter er vernet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/|tittel=Gaupe|besøksdato=2018-12-17|språk=no|verk=www.miljostatus.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181218151103/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/gaupe/|arkivdato=2018-12-18|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/|tittel=Ulv|besøksdato=2018-12-17|språk=no|verk=www.miljostatus.no|arkiv-dato=2018-12-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181218145602/http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/|url-status=yes}}</ref><ref name=ulvhistorie>{{Kilde www|url=https://forskning.no/husdyr-naturvern-rovdyr/da-politikerne-ville-utrydde-rovdyrene/492551|tittel=Da politikerne ville utrydde rovdyrene|besøksdato=2018-12-17|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> [[Rødrev]] finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som [[grevling]] og [[mår]] finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.<ref name="Norge"/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bever|url=http://snl.no/bever|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Frafjord|fornavn=Karl|dato=2017-11-14|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=rådyr|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/r%C3%A5dyr|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Østbye|fornavn=Eivind|dato=2018-03-14|språk=no}}</ref>

I saltvann forekommer i nord blant annet [[hvithval]], [[storkobbe]] og [[grønlandssel]], mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.<ref name="Norge"/> [[Steinkobbe]] og [[nise]] finnes langs hele kysten. [[Spekkhogger]] er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=spekkhogger|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/spekkhogger|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=steinkobbe|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/steinkobbe|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-19|språk=no}}</ref> [[Amfibier]] og [[krypdyr]] er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter [[frosk]], [[padde]] og to lite utbredte arter [[salamandere]]. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig [[firfisle]] er utbredte over store av landet, [[stålorm]] finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, [[buorm]] finnes i Sør-Norge, og [[slettsnok]] er sjelden.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 32.</ref>

=== Fisk ===
[[Fil:Four-foot long cod are slung across the backs of cod fishermen.jpg|miniatyr|Torsk har vært landets viktigste fiskeressurs inntil oppdratt av laks og ørret ble dominerende. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1915}}]]

[[Laks]] og [[ørret]] er utbredte arter i ferskvann, mens [[røye]] er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet [[harr]], [[sik]], [[abbor]] og [[lake (fisk)|lake]]. [[Gjedde]] har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. [[Brugde]], en haiart, og flere medlemmer av [[makrellfamilien]] er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.<ref name="Norge"/> Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=makrell|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/makrell|besøksdato=2018-11-14|etternavn=Pethon|fornavn=Per|dato=2018-06-15|språk=no}}</ref>

[[Torsk]] finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige [[Lofotfisket]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=torsk|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/torsk|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Vøllestad|fornavn=Asbjørn|dato=2018-04-25|språk=no}}</ref> Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.<ref name="Norge"/> [[Sildefiske#Norsk sildefiske|Sildefisket]] har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sildefiske|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/sildefiske|besøksdato=2018-11-14|dato=2018-03-09|språk=no}}</ref>

=== Fugler ===
{{Se også|Liste over norske fugler}}

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen [[spurvefugler]]. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. [[Kattuglen]] er den vanligste [[ugler|uglen]]. Blant [[alkefugler]] finnes seks arter etter at [[geirfuglen]] ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter [[vadefugl]]er, hvor blant annet [[tjeld]] og [[strandsnipe]] er vanlig. Tretten arter [[falkefugler]] og [[haukefugler]] hekker i Norge, inkludert store fugler som [[havørn]] og [[kongeørn]].<ref name="Norge"/> [[Løvsanger]]en er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=288|tittel=Norsk Ornitologisk Forening – Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo|besøksdato=2018-11-14|verk=www.birdlife.no}}</ref> Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv.<ref name="ReferenceB"/><ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 144.</ref>

=== Insekter ===
Det finnes om lag {{formatnum:19000}} insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fakta: Derfor er insektene viktige|avis=Aftenposten|url=https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90523/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D|dato=2020-07-09|side=25}}</ref>

=== Norges nasjonal fugl, blomst, osv. ===
* Norges nasjonalfugl er [[fossekall]]
* Norges nasjonalblomst er de to artene [[bergfrue]]
* Norges nasjonalhund er [[norsk elghund grå]]
* Norges nasjonalhest er [[fjordhest]]
* Norges nasjonalbergart er [[larvikitt]]
* Norges nasjonalfjell er [[Stetinden (Narvik)|Stetinden]]

=== Klima ===
{{Utdypende artikkel|Norges klima|Norske værrekorder}}
[[Fil:Precipitation normal Norway.jpg|miniatyr|Gjennomsnittlig årsnedbør 1961–1990 viser forskjellene mellom de nedbørsrike områdene på Vestlandet og i Nordland, og de nedbørsfattige områdene øverst i dalene på Østlandet og på Finnmarksvidda. De mest nedbørsfattige områdene har også kalde vintre.{{byline|met.no}}]]

Det norske [[klima]]et er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av [[Golfstrømmen]] i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20&nbsp;°C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.<ref name="ReferenceE">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 482.</ref>

En stor del av Norge ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8&nbsp;°C, mens den i fjellområdene er under 0&nbsp;°C. I Finnmark er årsmiddel under 0&nbsp;°C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med −51&nbsp;°C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.<ref name="ReferenceE"/><ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23–24.</ref>

Norge ligger i en sone hvor [[polarfronten]] skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det være en årsnedbør på {{formatnum:3000}}&nbsp;mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan være så lite som 300&nbsp;mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er {{formatnum:1400}}&nbsp;mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200&nbsp;mm nedbør i skjermede fjordstrøk. Generelt er det mest nedbør høsten og minst om våren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre Østlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren blåser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstrøk kan bli meget sterk, særlig der vinden får tilførsel fra et stort avkjølingsområde. På kysten er [[vindstyrke]]ne langt større enn i innlandet der det svært sjelden når storm styrke. Tordenvær er vanligst om sommeren på Østlandet og kan på Vestlandet være vanlig om vinteren.<ref name="Norge"/><ref name="ReferenceF"/> Klimaet er også avhengig av høyde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6&nbsp;°C ved 100 meter økning i høyden samtidig som tynnere luft gjør at innstrålingen øker 2–3&nbsp;%.<ref name="ReferenceD"/>

{| class="wikitable"
|+Daglig makstemperatur
|-
!
! Vinter <br>(des.–feb.)
! Vår <br>(mars–mai)
! Sommer <br>(jun.–aug.)
! Høst <br>(sep.–nov.)
! Nedbør <br>(per år)
|-
| align="center"| [[Tettstedet Oslo|Oslo]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | 1&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 14&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;" | 877&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Tettstedet Bergen|Bergen]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 4&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 19&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#00004f; color:white;" | 2300&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Stavanger/Sandnes]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 3&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 18&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" | 1280&nbsp;mm 
|-
| align="center"| [[Trondheim]]
| style="text-align:center; background-color:#ffffee" | 0&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffff99" | 9&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffa500" | 18&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffff99" | 9&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#6495ed; color:black;" | 902&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Fredrikstad/Sarpsborg]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | 0&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#8ab0ff" | 815&nbsp;mm
|-
| align="center"| [[Drammen]]
| style="text-align:center; background-color:#f0f8ff" | –1&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc66" | 12&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ff8c00" | 21&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#ffcc60" | 11&nbsp;°C
| style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;" | 965&nbsp;mm
|-
|Bodø
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" | 1020&nbsp;mm
|-
|Tromsø
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#00008b; color:white;" |1031&nbsp;mm
|-
|Vardø{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}
|
|
|
|
| style="text-align:center; background-color:#4169e1; color:white;" |563&nbsp;mm
|}

Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009–2013 for målestasjoner, samt normaler 1961–1990 for Vardø, Bodø og Tromsø.{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}

=== Midnattssol og mørketid ===
{| class="wikitable"
|+
!Tider for 2015{{Sfn|Minifakta|2015|s=7}}
!Midnattssol
!Mørketid
|-
|Longyearbyen
|20. april - 22. august
|25. oktober-17. februar
|-
|Hammerfest
|16.mai - 27. juli
|21. november-22. januar
|-
|Tromsø
|20. mai - 22. juli
|25. november-17. januar
|-
|Bodø
|4.juni - 8. juli
|15. desember-29. desember
|}

=== Biland og territorialgrenser ===
Øya [[Jan Mayen]] (377&nbsp;km<sup>2</sup>) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot [[island]]sk farvann. Øygruppen [[Svalbard]] (61022&nbsp;km<sup>2</sup>) er under norsk suverenitet med de begrensninger [[Svalbardtraktaten]] setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Sør-Atlanteren]] (49&nbsp;km<sup>2</sup>) er et norsk [[biland]]. Norge gjør også krav på [[Peter I Øy|Peter 1.s øy]] (156&nbsp;km<sup>2</sup>) i det sørlige [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] (2,74 millioner km<sup>2</sup>) i [[Antarktis]].{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Begge disse omfattes av [[Antarktistraktaten|Antarktis-traktaten]], som legger territoriale krav i [[Antarktis]] på is.