Redigerer Nordsamisk (avsnitt)

==Historie==
:''Se også [[samisk språkhistorie]]''
Den første som beskrev språket var [[Knud Leem]] i ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden'' i [[1748]], og i ordbøker i [[1752]] og [[1768]]. En annen tidlig utforsker av det nordsamiske språket var samen [[Anders Porsanger]], som imidlertid ble offer for rasistiske holdninger og den vanlige akademiske forakten for autodidakter, og ikke fikk publisert sine avhandlinger om språket. Det meste av Porsangers verker er gått tapt.

Røttene til dagens rettskriving går tilbake til [[Rasmus Rask]], som etter samtaler med [[Nils Vibe Stockfleth]] i [[1832]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Rask gikk inn for et ortofont prinsipp for rettskrivinga. Alle seinere nordsamiske rettskrivinger går tilbake til Rasks system, i motsetning til den [[lulesamisk]]e og [[sørsamisk språk|sørsamiske]] rettskrivinga, som i større grad bygger på svenske og norske ortografiske konvensjoner.

Arven etter Rask viser seg i bruken av [[diakritiske tegn]] på konsonantene. De nordsamiske bokstavene ''č, đ, ŋ, š, ŧ'' og ''ž'' har vært et problem ved maskinskrift fram til innføringa av [[Unicode]].

Både Stockfleth og seinere J. A. Friis publiserte samiske grammatikker og ordbøker, og før Ivar Aasens grammatikk kom ut var nordsamisk langt bedre utforska enn norsk. Rettskrivinga til Friis ble brukt i den samiske bibeloversettelsen, i den første samiske avisa ''[[Sagai Muittalægje]]'' og i [[Norges_Samemisjon#Norsk_Finnemisjon_og_Det_Norske_Lutherske_Finnemisjonsforbund|Finnemisjonen]]s blad ''[[Nuorttanaste]]''. Standardverket i nordsamisk leksikografi, Konrad Nielsens ''Lappisk ordbok'', bruker en egen ortografi.

Fra 1948 ble rettskrivingene i Norge og Sverige slått sammen i den såkalte Bergsland-Ruong-ortografien. Denne ble lite brukt i Norge, i og med at myndighetene her førte en politikk som i praksis forbød samisk som bruksspråk. I Sverige var det undervisning på samisk i Sameskolan; her førtes en aktiv segregasjonspolitikk gjennom den såkalte Lapp ska vara lapp-politikken. I 1979 kom den nåværende nordsamiske rettskrivinga, ei felles rettskriving for alle de tre nordiske landa.