Redigerer Nordre Skøyen hovedgård (avsnitt)

==Historie==
Gården var klostergods i [[middelalderen]]. Blant eierne som klostergods var både [[Oslo bispedømme|Oslo bispestol]] og [[Nonneseter kloster, Oslo|Nonneseter kloster]]. Deler av grunnmuren til hovedhuset er datert tilbake til 1250-tallet. 

Gården het opprinnelig Skodvin.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ostensjo-hist.no/rundt_vannet/RV-artikler-pdf/Brynposten_art.html|tittel=Nordre Skøyen Hovedgård|besøksdato=2022-05-18|verk=www.ostensjo-hist.no|forlag=Østensjø Historielag}}</ref> Den eldste skriftlige kilden som omtaler gården, er [[Biskop Eysteins jordebok|''biskop Eysteins jordebok'']] fra 1396.<ref name=":0" /> 

Nordre Skøyen ble tatt av kongen til [[krongods]] etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen i 1537]], og solgt til private i 1663 for å finansiere [[Frederik III|kongens]] dyre kriger. Etter å ha pantsatt gården ved en rekke anledninger, solgte kongen gården til [[assessor]] (dommer) Knut Franssøn.

Den rike [[sagbruk]]seieren [[Jess Carlsen]] kjøpte gården i [[1750]] og anla det gårdsanlegget vi i hovedsak kan se i dag. Eieren på denne tiden var den politisk aktive [[fylkesmann|stiftsamtmann]] [[Nicolai Emanuel de Thygeson]], venn av blant mange andre prins [[Christian Frederik]] og søskenparet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. I Thygesons tid hang ett av den hollandske maleren [[Jan van Huysum]]s blomstermalerier på gården. Det var her Henrik Wergeland så det. Wergeland skapte ett av sine vakreste diktverk inspirert av dette maleriet: «Jan van Huysums Blomsterstykke» som han tilegnet den svenske dikteren [[Fredrika Bremer]]. 

Søndre Skøyen gård ble skilt ut da Thygeson ble nødt til å selge gården i [[1842]].

Nordre Skøyen hovedgård ble overtatt av det daværende [[Aker]] kommune i [[1910]], etter at det var foretatt en del tomteutskillelser for boligbygging. Det ble imidlertid rask konflikt om områdets verdi som park og rekreasjonsområde, og storstilte utbyggingsplaner ble stoppet. 

Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble gården rekvirert av Akers [[Nasjonal Samling|NS]]-ordfører [[Edvard Stenersen]] som bolig og det ble foretatt en del lite vellykkede ombygginger inne i hovedhuset,<ref name="NS" /> til tross for at huset var fredet allerede i [[1924]]. Fra 1953 har gården hatt nåværende bruk.