Redigerer Nordnes (avsnitt)

==Klosteret==
De eldste delene av bebyggelsen skriver seg fra [[Øystein Haraldsson|kong Øystein]]s tid, da [[Munkeliv kloster]] ble reist i tiden [[1107]]-10, noe som gjør det til et av landets eldste klostre. Kong Øystein iverksatte dette mens broren [[Sigurd Jorsalfare]] var på [[pilegrim]]sferd til [[Det hellige land]]. Til klosteret hørte Mikaelskirken, en [[stavkirke]] beliggende omtrent der fotgjengerovergangen på Klosteret befinner seg nå.<ref>https://www.bergen.kommune.no/byantikvaren?articleId=16147&artSectionId=2024&sectionId=2024{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Svært mange kirker i denne tiden ble oppkalt etter [[Mikael (erkeengel)|erkeengelen Mikael]], og hans helligsteder ble ofte lagt på høyder. Her var Nordnesryggen godt egnet. Klosteret fikk navnet St. Mikaelsklosteret, og kong Øystein gav munkene gods i områdene Nordnes og [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] som hadde tilhørt kongedømmets [[odel]]. Et vernebrev fra kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1264]] stadfester klosterets rett til «Nordnes og Sydnes med oppsettingsplasser for [[skip]] og veideredskaper og andre tilliggende herligheter».<ref name="web.hist.uib.no">{{kilde www |url=http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100111084804/http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm |arkivdato=2010-01-11 }}</ref>

Munkeliv var blant Norges rikeste klostre, stiftet før 1110 av kong [[Øystein Magnusson]] som [[benediktiner]]kloster viet til [[erkeengelen Mikael]], men overgikk til [[birgittinerordenen|birgitternonnene]] på 1420-tallet og ble dermed et kombinert munke- og nonnekloster. I [[1427]] rådet det over hele 330 gårder på [[Vestlandet]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]], men i 1455 ble klosteret brent ned av tyskerne og deretter gjenoppbygd av [[cistercienser]]ne.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref> I [[1462]] besluttet pave [[Pius II]] at Munkeliv ikke skulle ha flere enn 85 munker og nonner, og man måtte se seg om etter nye inntektskilder. Munkeliv [[bygsel|bygslet]] ut tomter, og frem til [[1507]] fikk klosteret i tillegg inntektene fra Nonneseter-godset. Under kong [[Christian II]] mistet Munkeliv kongehusets beskyttelse, og det ble nedlagt i [[1531]] fordi beliggenheten hadde fått militær betydning.<ref name="web.hist.uib.no"/> I 1536 ble det brent ned av [[Tord Roed]] som også fjernet ruinene.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427186 «Munkeliv kloster», ''Bergen byleksikon]</ref>

Munkelivs klosterhager på vestsiden av Nordnes, ned mot [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], tilfalt etter [[reformasjonen]] også [[krongods|kronen]].<ref>[https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/byens_glemte_hager_utdrag] [[Dagfinn Moe]]: ''Bergens glemte hager'' (s. 34)</ref> Ved [[kongebrev]] av 17. mars 1562 fikk [[Erik Rosenkrantz]] tillatelse til å gjenbruke murrestene fra klosteret til sin privatbolig, [[Murhvelvingen]]. Området der Munkeliv hadde ligget, ble gradvis bebygd, men etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] ble området lagt ut som en 47 meter bred [[allmenning]] som strakte seg fra [[Lille Lungegårdsvann]] ut til [[Fredriksberg fort|Fredriksberg festning]].<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 47), ISBN 978-82-7887-051-8</ref>

På 1600-tallet stod det på Klosterhøyden en «pratebom» (''bom'' = et tre, av tysk ''Baum'' = tre<ref>[https://www.dinordbok.no/tysk-norsk/?q=baum ''Baum'' = et tre]</ref>), et gammelt [[lindetre]] med benker under, der folk samlet seg for en prat. Tilsvarende trær stod i [[Nordtyskland|nordtyske]] byer,<ref>Magne Bruun: «Parken i byen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 3/1981</ref> derfor det tyskpregede navnet.