Redigerer Nordnæs Bataillon (avsnitt)

===Nygårdsslaget===
I [[1861]] fikk korpset sin første fane, senere kjent under navnet «blodfanen», med bilde av [[Olav Tryggvason]]. Fanen er i behold, og en kopi av den brukes av gamlekarene ved spesielle anledninger.

I [[1869]] fikk korpset en ny fane, med bilde av [[Karl XV]]. Denne fanen ble årsaken til det kjente Nygårdsslaget. Da Nordnæs kom i [[Barnetog|17. mai-tog]] med den nye fanen, var det noen Nygaardsgutter som «slengte med kjeften» etter Nordnæs. Kong Carl så etter deres mening ut som en mann som red på en gris. Dette var en fornærmelse både mot kongen og Nordnæs Bataillon, noe som ikke gikk upåaktet hen. Krigen ble erklært samme kveld, og neste morgen, 18. mai [[1869]], sto slaget ute på [[Nygård (Bergen)|Nygård]], omtrent der Harald Hårfagresgate går i dag, hvor Nygaards hadde forskanset seg på en haug. Etter 20 minutters hissig kamp, som er skildret i ''Nordnæsboken'', kunne Nordnæssjefen avblåse kampen, som seierherre. Men da var også brannsjefen kommet til, som ville arrestere ham….

Det er først og fremst Nordnæssjefen Jean Krohn som huskes fra Nygårdsslaget. Nordnæsguttene hyller hans minne både 3dje og 17. mai utenfor huset der han bodde, på [[Sliberget]]. Ved siden av sjefen, var det særlig fanebæreren, [[Fredrik Georg Gade]], som ble berømt for sin innsats. Til kampen hadde man tatt med den gamle fanen, trolig fordi den nye var for stor, og sikkert for fin og kostbar. Da den gamle fanen i kampens hete ble flekket av fanebærerens blod, fikk den navnet «blodfanen». Med Nygårdsslaget kan man si at den «stormaktstilling» i byens buekorps, som Nordnæs hadde skaffet seg, ble befestet for alvor. Det ble fastere tradisjoner, og mer alvor i leken.<ref>En beskrivelse av Nygårsslaget finnes [http://www.enf.no/artikler2/nygaardsslaget-artikkel/nygaardsslaget.html her.] {{Wayback|url=http://www.enf.no/artikler2/nygaardsslaget-artikkel/nygaardsslaget.html |date=20070928230827 }}</ref>