Redigerer Nordlandsbåt (avsnitt)

== Eilert Sundts regnefeil om sjødyktigheten ==
Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] (1817–1875) samlet statistikk om dødeligheten i Norge i 1855 og i 1861 publiserte han et utdrag om druknede. I hele landet druknet over 700 årlig; svært mange i forhold til datidens folketall som var 1,5 mill. I forhold til folketall, ville det vært over 2 500 i år 2019. Denne kunnskapen skapte mye engasjement.

Statistikken viste dessuten at det i forhold til folketall, var omtrent tre ganger så mange druknede i Nord-Norge som i de andre landsdelene. Dette ble tolket til at nordlandsbåten var en dårligere sjøbåt enn de andre båttypene på kysten.

Feilen som her ble gjort, var at man ikke sammenlignet druknede mot antallet fiskebåter i hvert distrikt. I Troms og Finnmark var 80%, i Nordland var 60%, av befolkningen fiskere mot 10-25% i andre landsdeler. I forhold til antall fiskere, kommer %-statistikken nokså likt ut, og faktisk litt i Nordlandsbåtens favør.

Hovedårsaken til alle omkomne fiskere var felles for hele kysten; åpne båter og manglende værmeldinger. Selv etter at værmeldinger ble utstedt, tok det mange år før kommunikasjonen gjorde at værmeldingene kunne nå fiskerne i tide før et uvær kom. Dette ble tydelig i 1899 da [[Titranulykken|Titran-ulykken]] og [[Røværulykken|Røvær-ulykken]] skjedde samme natten med henholdsvis 142 og 30 omkomne.

Denne feiltolkningen av statistikken sto uimotsagt helt til 2018, da Gunnar Eldjarn, båtbygger i Tromsø og båtforsker ved UiT, Norges arktiske universitet, så nærmere på Sundts tall. Eldjarn publiserte da i 2018 den korrekte tolkning av statistikken i Tromsø Museums tidsskrift ''Ottar'' og i Forbundet Kystens medlemsblad.

=== Mislykket utskiftningsforsøk av Nordlandsbåten ===
Sundts konklusjon førte til at han, og senere flere andre inklusive "''Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme''" stiftet i 1879, prøvde å innføre andre båttyper, særlig "[[Listring|''Listringer'']]", til Nord-Norge. Det ble hevdet at dette var relativt vellykket, men Eldjarn viser til statistikk over bygde båter som viser at nordlandsbåten var totalt dominerende. Eldjarn konkluderer med at det rett og slett var fordi nordlandsbåten, med gitte rammebetingelser, var en god fiskebåt og den best egnede for fisket i nord.

=== Konservatisme eller rammebetingelser? ===
En annen årsak til at det tok tid før dekkede og tryggere fiskebåter fikk gjennomslag, var mange steder dårlig havner som medførte at båtene måtte trekkes på land i dårlig vær og manglende finansiering av dyrere båter. Skulle man låne penger, måtte det stilles pant i fast eiendom. Dette var ikke mulig for vanlige fisker så lenge forbeholdt kjøpmenn. Flere kjøpmenn investerte tidlig i dekkede skøyter. Hammerfest hadde en betydelig havfiskeflåte allerede fra 1840-tallet som fisket Håkjerring på bankene helt til Svalbard. Vardø fisket også mye Håkjerring, men det var på kystnære banker og her var de åpne båtene dominerende.

"''Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme''" sponset bygging av flere båter, de nevnte Listringer, en halvdekket canada-båt, en stålbåt av vestlandsform med flytetanker. Johannes Selsvik, båtbygger i Bodø, hadde en viss suksess med sin halvdekkede kutter med flytetanker kalt ''Bodøbåten''.

"''Selskabet''" kjøpte også en dekket skøyte fra [[Colin Archer]] i 1884 til Vardø, men den var dyr og de fikk ikke solgt den. Etter noen års utleie, ble den tollbåt. Etter redningsskøyta hadde vsit sin sjødyktighet, tok "''Selskabet''" igjen kontakt med Archer i 1895 som etter en reise nordpå, kom med et forslag til fiskeskøyte med jernkjøl. De kjøpte to som ble solgt videre til redusert pris og en kjøpmann som også fisket, kjøpte en for egne midler.

"''Selskabet''" ga Archers tegning fritt til lokale båtbyggere og båtbyggerne i nord var vel så tidlig som resten av landet, i gang med større produksjon av mellomstore dekkede fiskeskøyter.

Det var således ikke konservatisme og motstand mot ny teknologi som gjorde at nordlendingene holdt på båten sin, men rett og slett at den var den best egnede i forhold til datidens rammebetingelser.