Redigerer Norddal kirke (avsnitt)

== Historie ==
Den åttekantede kirken erstattet en [[stavkirke]] på samme tomt. Det var den første oktogonale kirken på Sunnmøre. Bortsett fra steinkirkene i Åheim, Giske og Borgund er dette den eldste kirken på Sunnmøre.<ref>Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. ''Møre og Romsdal''. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref>  Senere oktogonale kirker på Sunnmøre kan ha blitt inspirert av Norddal, blant annet [[Leikanger kirke (Herøy)]] (bygget sto tidligere i Ørskog). [[Stordal gamle kirke]] ble planlagt før presten døde i 1785 og kan også ha blitt inspirert av Norddal.<ref name=Ekroll>Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur'' (foto: Per Eide). Bla: Larsnes.</ref> Norddal og Stordal gamle kirke fikk frem til omkring 1850 en rekke etterfølgere i Nordfjord, på Sunnmøre og i Romsdal.<ref name=Pedersen>Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.</ref>

Bygget ble oppført i presten [[Ludolf Krohn]]s tid. «Kirkebrevet» viser grunnrisset som tømrerne arbeidet etter, det viser også navnet på hver av tolv tømmrerne som hadde ansvar for hvert sitt hjørne i laftekonstruksjonen.<ref name=Bygdebok/> Arkitekt var byggmester Ole Larsen Døving. Byggmesteren reiste selv til blant annet Trøndelag for å se på ulike kirkebygg. I «nærheten» av Trondheim fant de kirke de likte og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i Trondheim som ble kopiert, men det kan også ha vært [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]].<ref name=Bygdebok/> På den tiden hadde Hospitalskirken en [[gavl]] eller [[Ark (tak)|ark]] som brøt det åttekantede pyramidetaket på langsiden, gavlen ble fjernet på 1800-tallet. Bakke kirke var en kopi av Hospitalskirken og har fortsatt en slik gavl. På den tiden fantes det også åttekantkirker i [[Øye kirke (Surnadal)|Surnadal]] og på [[Hopen kirke|Smøla]].

=== 1814 ===
Valg til [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] og til det første Stortinget i 1814 skjedde hovedsakelig i kirkene etter gudstjenesten.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg 1814 - våre første nasjonale valg] {{Wayback|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20140220074951 }} Arkivverket, lest 22. februar 2014.</ref> Valget var indirekte ved at prestegjeldet valgte to valgmenn til valgmannsforsamlingen i [[Romsdals amt]]. Ifølge referatet møtte hele almuen fra prestegjeldet på «den berammede Bededag» 25. mars 1814. Fra Norddal prestegjeld (med Sunnylven og Geiranger) ble soknepresten [[Johan Christopher Haar Daae]] og «Kirkeværger og anden Forligelses Commisair» Ole A. Dahle valgt. De skulle møte i valgmannsforsamlinga i Molde 30. mars.<ref>{{Kilde www|tittel = Valgene i 1814|url = http://1814.arkivverket.no/#mandate/311/transcribed|verk = Arkivverket|besøksdato = 2016-01-03|arkiv-dato = 2014-02-26|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140226201720/http://1814.arkivverket.no/#mandate/311/transcribed|url-status=død}}</ref> Norddal kirke er en av de opprinnelige [[valgkirke]]ne og fikk i 2014 et skilt til minne om begivenheten.<ref>[http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg Feiring av kirkene som arena]  {{Wayback|url=http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20140225084248 }} Arkivverket, lest 22.2.2014</ref>

===Tidligere kirke===
Før det nåværende kirkebygget sto det en [[stavkirke]] på stedet. Denne stavkirken ble ifølge historien flyttet dit fra [[Sylte (Norddal)|Sylte]] på motsatt side av fjorden på 1620-tallet. Dette er en gåtefull begivenhet fordi den konkrete bakgrunnen eller motivet for flyttingen er ukjent.<ref name=Furseth1982/> Deler av treverket fra stavkirken ble gjenbrukt da den oktogonale kirken ble bygget i 1782. Den gamle stavkirken var korsformet og relativt stor (skipet var 22,5 m langt og 7,5 m bredt), i 1686 ble stavkirken utvidet ved at koret ble lagt til skipet og nytt kor kom i et tilbygg. [[Hans Strøm]] skriver i 1766 om garden Dale og stavkirken der: 
{{sitat|Paa denne Gaard staaer Nordals Kirke, nær ved Stranden, ikke langt fra Dalens Østre Field Strækning, som i henseende til Steen Skrede just ikke er meget farlig, med lod dog for nogle Aar siden en meget stor Steen eller Bierg-Stykke falde ned, som tog Veien lige hen til Kirken, og maatte ganske have beskadiget samme, om den ei hadde stanset tet ved Kirkegaarden, hvor den endnu sees liggende, og vises af Indbyggerne som et halvt Mirakel eller Vidunder. Kirken bestaaer kun af Staver, og af een Længde, som er alt for smal og uproportioneret imod Bredden; hvilket kommer deraf, at Kirkens gamle Chor blev i Aaret 1686 for des meere Rummeligheds Skyld lagt til hoved-Bygningen, og denne igjen forøget med et nyt Chor.»<ref>Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.258-259.</ref>}}
Dale var tingsted og trolig et slags sentrum på Indre Sunnmøre. Det finnes ikke spor av eldre kirker på Dale før stavkirken ble flyttet fra Sylte.<ref>Furseth, Astor (1994): Kyrkjebjørka. ''Årbok for Norddal''.</ref>

=== Navn ===
I [[Aslak Bolts jordebok]] (om lag år 1440) ble hovedkirken (som da trolig sto på Sylte) kalt både «Dals kirkju» og «Sulta kirkju». I [[Olav Engelbrektssons jordebok]] står det «Daell Sogn», også [[Trondhjems Reformats 1589]] skriver «Dals kirke» om kirken på Sylte. Kildene har brukt «Dals kirkju» og «Daell Sogn» for hele sognet også da Sylte var eneste kirkested. Etter den tid er «Norddal» det vanlige ifølge skriftlige kilder, også før gården Dale ble kirkested. Fra 1882 blir også «Dale kirke» brukt i visitasprotokollene og denne formen står sterkt i den muntlige tradisjonen - kanskje tilbake til den tid «Dale» var navn på skipreidet. På Dale ble det også holdt ting, i perioder var dette tingsted både for dagens Norddal kommune og for det området som nå er [[Stranda kommune]].<ref name=Bygdebok/><ref name=Furseth1982/>