Redigerer Nord-Makedonia (avsnitt)

== Demografi ==
Nord-Makedonia er befolket av en rekke etniske grupper. Etniske makedonerne er i flertall, mens etniske albanerne (bosatt særlig i nordvest<ref name="Monnesland" />{{rp|27}}) er den største mindretallsgruppen. I folketellingen i 2002 erklærte 64,2 % seg som makedonere, mens 25,2 % erklærte seg som albanere. Nord-Makedonia har også flere mindre folkegrupper. Blant disse er [[tyrkere]] (3,9 %), [[Sigøynere|roma]] (2,7 %, omkring {{formatnum:40000}} i 1991, tallene er usikre<ref name="Monnesland">{{ Kilde bok | forfatter = Mønnesland, Svein | utgivelsesår = 1992 | tittel = Før Jugoslavia, og etter: nye stater - gamle nasjoner | isbn = 8291224005 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sypress forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800019 | side = }}</ref>{{rp|25}}), [[serbere]] (1,8 %), [[Bosnisk språk|bosniere]] (0,8 %) og [[valak]]er (0,5 %). I tillegg utgjør andre folkeslag til sammen 1 % av landets befolkning.{{tr}}

Kulturen skiller Nord-Makedonia mer fra Bulgaria enn språket. Blant annet har folkemusikken et eget makedonsk preg.<ref name="Monnesland" />{{rp|131}}

=== Språk ===
Språksituasjonen i Nord-Makedonia er kompleks. I underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler [[makedonsk]]. Makedonsk er et sørslavisk språk som er beslektet med både serbisk og bulgarsk, og i Bulgaria regnes ofte makedonsk som en bulgarsk dialekt. Mellom de østmakedonske og vestbulgarske dialektene er det knapt noen språkgrense.<ref name="Monnesland" />{{rp|130}} Disse er etterkommere etter slaviske stammer som kom til området på 500-700-tallet. Språket disse taler er nært beslektet med [[bulgarsk]]. Det skrives med [[det kyrilliske alfabetet]] og er landets primære offisielle språk.
 
Om lag en firedel av folket er [[albansk]]talende. Disse bor hovedsakelig nord og vest i landet og er særlig konsentrert rundt byene [[Tetovo]] og [[Gostivar]]. Som følge av Ohridavtalen og grunnlovsendringene i 2002 har albansk fått status som offisielt språk i Nord-Makedonia. Etter dette får ethvert språk som tales av minst 20 % av befolkningen offisiell status på nasjonalt nivå. 

Loven om kommunalt selvstyre av 2002 bestemmer at makedonsk er offisielt språk i alle kommuner, men at kommuner der mer enn 20 % av befolkningen taler et annet språk, skal ha disse som offisielle språk for kommunens virksomhet. Etter denne regelen er albansk offisielt språk i 
28 av landets 84 kommuner. Av disse har 16 albansk flertall.

Tre språk oppfyller kravet om at et språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen skal være offisielt språk i en kommune: [[tyrkisk]], [[serbisk]] og [[Sigøynere|roma]]. Den tyrkisktalende befolkningen, som stammer fra flere århundrers osmansk styre, er på knapt 78&nbsp;000 og finnes spredd i det sentrale og vestre av landet. Tyrkisk er offisielt språk i fire kommuner ([[Mavrovo og Rostusja]], [[Plasnitsa]], [[Tsentar Zjupa]] og [[Vranesjtitsa]]). Den serbisktalende befolkningen er på 36&nbsp;000 mennesker og er spesielt konsentrert til [[Skopje]] og til landets tredje største by [[Kumanovo]] nord i landet. Serbisktalende utgjør likevel bare mer enn en femdel i en kommune, [[Tsjutsjer-Sandevo]].

Roma-befolkningen i Nord-Makedonia er på i underkant av 54&nbsp;000 mennesker. I kommunen [[Sjuto Orizari]] i utkanten av Skopje utgjør disse et flertall på 60,6 % av befolkningen. 

Kommunen kan selv avgjøre om den skal gjøre et språk som tales av mindre enn 20 % av befolkningen til offisielt språk i egen kommune. Andre språk, som ikke utgjør mer enn en femdel av befolkningen i noen kommune, er [[arumensk]] og [[bosnisk]]. Arumensk er en dialekt av [[rumensk]] som tales særlig rundt byen [[Kruševo|Krusjevo]]. [[Arumenere|Arumenerne]] i Nord-Makedonia teller 9&nbsp;700 mennesker. [[Bosnisk]] tales av 17&nbsp;000.

=== Religion ===
[[Fil:Saint Clement and Pantheleimon Ohrid 2.JPG|thumb|St.Klement og Pantheleimon-kirken i Ohrid]]
Religionsgrensene følger stort sett språkgrensene i Nord-Makedonia, da slik at makedonerne og andre slavisktalende grupper er [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]], mens hoveddelen av albanerne, tyrkerne og roma-befolkningen er [[islam|muslimer]]. Til sammen utgjør de ortodokse i underkant av to tredeler av befolkningen, mens muslimene utgjør den øvrige tredelen.

De ortodokse er organisert i den [[Den makedonske ortodokse kirke]]. Denne erklærte seg selvstendig i 1968, etter at den brøt ut av [[Den serbisk-ortodokse kirke]]. Kirken står under ledelse av erkebiskopen av Ohrid og Makedonia.