Redigerer Nord-Irlands historie (avsnitt)

== Delingen av Irland ==
[[Fil:Ireland.svg|thumb|right|Kartet viser delingen av øya Irland mellom den selvstendige staten [[Irland]] og [[Nord-Irland]].]] 
Fjerde og endelige lov om hjemmestyre ([[Government of Ireland Act 1920)]] delte øya Irland inn [[Nord-Irland]] (de seks nordøstlige grevskapene) og sørlige [[Irland]] (resten av øya Irland). En del unionister, som [[Edward Carson]], satte seg imot delingen da han mente det var et forræderi overfor unionismen som en fellesirsk politisk enhet. Det fleste nasjonalister var også imot delingen.

I tre dager fra [[6. desember]] [[1922]] stoppet Nord-Irland å være en del av [[Storbritannia]] og ble del av den nydannende [[Den irske fristaten]].<ref>Times, 6. desember 1922: [http://archive.timesonline.co.uk/The Ulster in the Free State, Voting-Out Today, Memorial to the King] {{Wayback|url=http://archive.timesonline.co.uk/The |date=20160417051608 }}</ref> Denne bemerkelsesverdige forfatningsmessige episoden oppsto på grunn av [[Den anglo-irske traktat]] og lovgivning som ga traktaten lovlig virke.<ref>For ytterligere diskusjon, se: [http://historical-debates.oireachtas.ie/D/0007/D.0007.192406200033.html ''Dáil Éireann – Volume 7 – 20 June, 1924 The Boundary Question'' – Debate Resumed].</ref>

Traktaten ble virkningsfull i Storbritannia via Den irske fristatens konstitusjonslov av 1922. Denne loven etablerte et nytt maktområde for hele øya Irland, men tillot også Nord-Irland å melde seg ut. Under artikkel 12 av traktaten kunne Nord-Irland utøve sin rett til å melde seg ut ved å presentere en forespørsel til Kongen med anmodning om ikke lenger være en del av Den irske fristaten. Straks avtalen ble ratifisert hadde Nord-Irlands parlament en måned på utøve denne retten og i løpet av denne måneden kunne Den irske fristatens regjering ikke gi lover for Nord-Irland, noe som holdt fristatens jurisdiksjon i bero i en måned. 

Den [[7. desember]] [[1922]] (dagen etter at Den irske fristaten var etablert) ga det nordirske parlamentet sin beslutningen til Kongen om at den meldte seg ut av Den irske fristaten: <ref>[http://stormontpapers.ahds.ac.uk/stormontpapers/pageview.html?volumeno=2&pageno=1145#bak-2-1149 Northern Ireland Parliamentary Report] {{Wayback|url=http://stormontpapers.ahds.ac.uk/stormontpapers/pageview.html?volumeno=2&pageno=1145#bak-2-1149 |date=20160415143605 }}, 7. desember 1922</ref>

Den 13. desember 1922 adresserte statsminister [[James Craig]] det nordirske parlamentet og informerte at Kongen hadde svart på parlamentets anmodning og tatt den til etterretning.