Redigerer Nordåsvannet (avsnitt)

== Arkipelet ==
Seks [[øy]]er og [[Holme (geografi)|holme]]r utgjør et [[arkipel]]: [[Marmorøyen]], [[Ormøyna]], [[Bønesholmen]], Ulvøyna, Flatøyna, Storhusholmen og Ternholmen. På Marmorøyen er det brutt hvit og rosa [[marmor]]. Da Norge og [[Grønland]] kolliderte for 450 millioner år siden, ble kalkskall fra sjødyr presset sammen og omdannet til marmor som ble brukt ved byggingen av [[Christiansborg slott]], [[Marmorkirken]] og [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] i [[København]].<ref>https://www.ba.no/nyheter/skattejakt-i-nordasvannet/s/1-41-6811145</ref> I [[1702]] åpnet Peder Montagne Lillienschiold et marmorbrudd, først i [[Sunnhordland]] med [[Mosterhamn]] som viktigste område. Det ble gitt [[toll]]frihet for [[eksport|utførsel]] av marmor, og fritak for [[Verneplikt|militærtjeneste]] for «mestere» og «drenge» i arbeid ved [[steinbrudd]]ene. Men danskekongen sikret seg forkjøpsrett til steinen: «''...om Vi det til Vores Tieneste kunde behøve.''» Privilegiene ble jevnlig stadfestet og gjort gjeldende for Lilienschiolds arvinger. Men marmor fikk ikke brytes på noens eiendom uten at skaden skulle erstattes, og almuen beholdt retten til å bryte «gråstein», [[brostein|veistein]] og [[kalkstein]].<ref>Birger Andreassen: «Marmorbruddet på Hopsholmen», Kulturminner i Fana, [[Bergen kommune]] - Fana bydel</ref> I forlengelse av forekomsten på Marmorøyna fantes det marmor like innenfor i Krossdalen mellom bydelene [[Paradis (Bergen)|Paradis]] og [[Storetveit]]. Her ble det tatt ut to [[søyle]]r til [[slottet i Oslo]] uten at man har klart å finne dem igjen i bygningen.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag] «Storetveitvegen, Brennhaugen - Wergeland» (s. 7-8)</ref> I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420016 Bergverksdrift i Bergen kommune]</ref> 

På Marmorøyen har man funnet i alt syv ulike [[orkidé]]arter, deriblant den sjeldne fuglereir-orkidéen. Marmorbruddet var i drift frem til [[1855]], og er i dag et viktig [[kulturminne]]. Her vokser sjelden kalk[[furu]]skog, ispedd planter som er sjeldne i Bergen. I vest vokser en sammenhengende, inngrepsfri kystfuruskog med trær eldre enn 220 år.<ref>[https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/] {{Wayback|url=https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/|date=20210302230946}} Steinar Skrede og Bjørn Moe: «Store naturverdier i Nordåsvannet», ''Fanaposten'' 21. februar 2021</ref>

[[Bergen kommune]] utreder arkipelet for utnyttelse til [[rekreasjon]]sområde,<ref>[https://www.radgivende-biologer.no/wp-content/uploads/2020/12/3172.pdf Tilrettelegging for friluftsliv på øyene i Nordåsvannet]</ref> enda området er sårbart for inngrep. Ormøyna har gammel skog der [[hønsehauk]] hekker. Videre har øyen innslag av [[edelløvskog]] og rik [[sumpskog]] med flere orkidéarter, som er gode indikatorarter på naturtilstand. Skulle Bergen kommune bygge bro hit fra fastlandet, tilsvarende det som kan bli besluttet for Bønesholmen, ødelegges edelløvskog og bløt sjøbunn i sundet der [[ærfugl]] beiter. Bønesholmen huser ingen sjeldne arter, men bidrar til Nordåsvannets naturmangfold og et sammenhengende miljø. Som Ormøyna er den nærmest inngrepsfri, slik at skog og [[vegetasjon]] er intakt. Det finnes derfor en rekke fuglearter som hekker på bakken. Disse vil forsvinne dersom [[rotter]], [[katter]] og [[rever]] kan ta seg dit ved hjelp av en bro. Det hekker [[makrellterne]]r på [[skjær]]et ved Bønesholmen, en sterkt truet [[Norsk rødliste for arter|rødliste]]art. Et [[havørn]]par har også vært innom.<ref>[https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/] {{Wayback|url=https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/|date=20210302230946}} Steinar Skrede og Bjørn Moe: «Store naturverdier i Nordåsvannet», ''Fanaposten'' 21. februar 2021</ref>