Redigerer Nome (avsnitt)

==Natur og geografi==
[[File:Børtetjønn.jpg|thumb|[[Børtetjønn]] nord i Nome.]]
[[Fil:Telemarkskanalen.jpg|thumb|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]]]]
[[Fil:Bridges and canal in Lunde.jpg|thumb|Jernbane og vei krysser [[Bandak-Norsjøkanalen]] / [[Straumen (Nome)|Straumen]] ved [[Lunde (Nome)|Lunde]]. {{byline|Morten Nærbøe}}]]
[[Fil:Romnes kirke.jpg|thumb|[[Romnes kirke|Romnes middelalderkirke]]{{byline|Gunnar Sanden}}]]

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> I sør og vest dominerer strukturer med 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammel [[granitt]] og [[granodioritt]], stedvis også granittisk [[gneis]] og [[gabbro]], [[amfibolitt]]. Helt i vest er det et 1&nbsp;270 - 1&nbsp;000 millioner år gammelst lag av [[sandstein]], [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]], [[ryolitt]] og [[basalt]]. I nord og øst finnes det større lag med [[kvartsitt]] og [[amfibolitt]], som strekker seg nordover og inn i [[Buskerud]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i nordvest-sørøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

[[Fensfeltet]] med drivverdige og økonomisk interessante gruveforekomster rundt Ulefoss skriver seg fra [[Fenvulkanen]], noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan av 580 millioner års alder.<ref>Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.</ref> Vulkanen var en av flere som oppstod da [[Baltika]] og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er [[erosjon|erodert]] bort. Den norske geologen [[W. C. Brøgger]] forsto allerede i [[1921]] at [[magma]]tisk [[kalkstein]] var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han [[søvitt]], [[melteigitt]], [[vipetoitt]] og [[damtjernitt]], sistnevnte med struktur av store flak av [[glimmer]]. 

Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter ([[karbonatitt]]er) ble gammel [[gneis]] i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte [[fenitt]] etter området. I alt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas [[mantel]] på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.<ref>Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.</ref> Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og [[oksidasjon|oksiderte]] jerninnholdet til rød [[hematitt]]. Dette såkalte rødberget har Norges største forekomst av [[thorium]] (Th), samt stoffene [[lantan]] (La) og [[niob]] (Nb).

Det ble brutt [[jern]] i Fensfeltet fra [[1650-årene]] til [[1927]], og leveransen gikk til [[Ulefos Jernverk]]. Fra [[1950-tallet]] ble det også brutt [[søvitt]] for raffinering av niob på [[Herøya]].