Redigerer Nobels fredspris (avsnitt)

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Liste over mottakere av Nobels fredspris}}
Både fredsprisen og Nobelkomiteen er basert på den liberale internasjonalismen, en politisk ideologi som oppstod i [[Storbritannia]] på 1800-tallet og vokste fram i [[Norge]] på 1890-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Drømmen om fred på jord. Nobels fredspris fra 1901 til i dag|etternavn=Lundestad|fornavn=Geir|utgiver=Kagge Forlag|år=2017|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=19|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til [[Frédéric Passy]] og [[Henri Dunant]]. Mottakeren får en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra år til år. Den første prisen var på {{formatnum:150782}} svenske kroner, mens i 2008, da [[Martti Ahtisaari]] ble tildelt prisen, var premien på 10 millioner svenske kroner.<ref>{{Kilde www|url = https://www.nobelprize.org/prizes/facts/facts-on-the-nobel-peace-prize/|tittel = Facts on the Nobel Peace Prize|besøksdato = 2018-12-24|utgiver = ''NobelPrize.org''|dato = }}</ref> Per 2019 har fredsprisen blitt delt ut 100 ganger – prisen ble ikke delt ut i 1914, 1915, 1916, 1918, 1923, 1924, 1928, 1932, 1939, 1940, 1941, 1942, 1943, 1948, 1955, 1956, 1966, 1967 og 1972.<ref>{{Kilde www|url = https://www.nobelprize.org/prizes/facts/facts-on-the-nobel-peace-prize/|tittel = Facts on the Nobel Peace Prize|besøksdato = 2018-12-24|utgiver = ''NobelPrize.org''|dato = }}</ref> 

Fredsprisen ble fra 1901 til 1904 utdelt under en seremoni i Stortinget. Fra 1905 til 1947 fant seremonien sted i [[Universitetets aula|Universitetets Aula]]. Ingen priser ble utdelt under de to verdenskrigene. Da Aulaen gradvis ble for liten for arrangementet ble prisen fra 1990 utdelt i [[Oslo rådhus]]. Prisen kunngjøres vanligvis 9. desember, og utdeles 10. desember, samme dato som Alfred Nobel døde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelpeaceprize.org/nobel-peace-prize/about-the-nobel-peace-prize/nobel-peace-prize-celebrations/award-ceremony|tittel=Award ceremony - Nobel Peace Prize|besøksdato=2023-01-01|dato=2021-08-30|språk=en|verk=www.nobelpeaceprize.org}}</ref>

Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til [[Frédéric Passy]] og [[Henri Dunant]]. Seremonien fant sted i [[Stortingsbygningen|Stortingssalen]] hvor stortingspresident [[Carl Berner]] først holdt en kort tale. Deretter annonserte [[Jørgen Løvland]] navnet på de to vinnerne. Ingen av prismottakerne var til stede.<ref name="First Award">{{Kilde www |tittel=The Nobel Peace Prize 1901 / The Occasion of the First Award |utgiver=Nobelprize.org |url= http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1901/address.html|besøksdato=2015-09-30}}</ref>

Tildelingene av Nobels fredspris har ofte vært kontroversielle, og mange stater har reagert på tildelinger som har blitt oppfattet som kritikk mot dem selv. For eksempel tok [[Kina]] avstand fra tildelingen til [[Liu Xiaobo]]. Også [[Nobel|Nobel-]]familien har ved ulike anledninger tatt avstand fra tildelinger, blant annet fra tildelingen til [[Carl von Ossietzky]] i 1936. Tildelingen til Ossietzky var også den eneste tildelingen hvor [[Haakon VII av Norge|kong Haakon]] uteble fra seremonien, og ''[[Aftenposten]]'' omtalte i 2016 tildeingen som «[d]en mest kontroversielle fredsprisen noensinne».<ref>{{Kilde www|url = https://www.aftenposten.no/kultur/i/0KXqG/Den-mest-kontroversielle-fredsprisen-noensinne|tittel = Den mest kontroversielle fredsprisen noensinne|besøksdato = 2018-12-24|utgiver = ''[[Aftenposten]]''|dato = 2016-06-08}}</ref>

Nobelkomiteen har siden 1901, da prisen ble utdelt for første gang, utdelt prisen til flere internasjonale organisasjoner, blant annet FN, [[Folkeforbundet]] og [[Røde Kors]]. Fra 1960-tallet og videre har komiteen vist økt interesse for demokratisering og menneskerettigheter, og prisen har blitt utdelt til flere menneskerettighetsforkjempere og dissidenter.

De første tiårene, frem til andre verdenskrig, har vært sentrale i komiteens historie og norsk utenrikspolitikk. Komiteen hadde i denne perioden en sentral plass i norsk utenrikspolitikk. I samme periode ble liberal internasjonalisme den sentrale ideologien for både komiteen og regjeringen. Da Norge gikk ut av [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen]] med [[Sverige]] i 1905 manglet man en egen utenrikstjeneste. Nobelkomiteen og fredsprisen ble sett på som en mulig plattform til å representere og fremme norske politiske interesser i utlandet. Norges første utenriksminister (1905–1908) og senere statsminister (1907–1908), [[Jørgen Løvland]], var også samtidig komiteens formann. På denne måten hadde man en direkte forbindelse mellom Nobelkomiteen og [[Stortinget]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk utenrikspolitisk idéhistorie, 1890-1940|etternavn=Knutsen|fornavn=Torbjørn L.|utgiver=Universitetsforlaget|år=2016|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=116-117|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Fredsprisen ble aktivt brukt for å fremme norske utenrikspolitiske interesser. Prisen til den amerikanske presidenten [[Theodore Roosevelt]] i 1906 har blant annet blitt tolket av forskere som et forsøk på å etablere et godt forhold til USA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nobel Peace Prize: Some Aspects of the Decision-making Process, 1901-17|publikasjon=Det Norske Nobelinstitutts skriftserie|url=|dato=2000|forfattere=Ivar Libæk|via=|bind=1|hefte=2|sider=36-37|sitat=}}</ref>

===Mottakere===
Av de 100 prisene har 68 blitt tildelt én mottaker, 30 priser har blitt delt mellom to mottakere og to priser (1994 og 2011) har blitt delt mellom tre mottakere. Totalt har det vært 134 mottakere av Nobels fredspris, hvorav 107 enkeltpersoner og 24 organisasjoner ([[Røde Kors]] og [[FNs høykommissær for flyktninger]] har blitt tildelt prisen henholdsvis tre og to ganger). Av enkeltpersonene som har mottatt prisen er det 17 kvinner, den første var [[Bertha von Suttner]] i 1905. Den yngste mottakeren til nå er [[Malala Yousafzai]], 17 år da hun mottok prisen i 2014, mens den eldste til nå er [[Józef Rotblat]], 87 år da han mottok prisen i 1995.<ref>{{Kilde www|url = https://www.nobelprize.org/prizes/facts/facts-on-the-nobel-peace-prize/|tittel = Facts on the Nobel Peace Prize|besøksdato = 2018-12-24|utgiver = ''NobelPrize.org''|dato = }}</ref> Til år 2000 var gjennomsnittsalderen 62 år for 87 individuell mottakere og av disse var 10 kvinner (andelen kvinner økte i løpet av de første 100 år). De første 75 årene dominerte Vest-Europa og Nord-Amerika blant mottakerne med i alt fire mottakere i Latin-Amerika, Afrika og Asia til og med 1975.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trends in Nobel Peace Prizes in the Twentieth Century|publikasjon=Peace & Change|doi=10.1111/0149-0508.00205|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/0149-0508.00205|dato=2001|fornavn=Øyvind|etternavn=Tønnesson|serie=4|språk=en|bind=26|sider=433–442|issn=0149-0508|besøksdato=2023-01-04}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=WHO IS THE ESTABLISHMENT PEACENIK? A STUDY OF NOBEL PEACE PRIZE RECIPIENTS|publikasjon=Instant Research on Peace and Violence|url=https://www.jstor.org/stable/40724686|dato=1973|fornavn=Solveig|etternavn=Hăll|serie=2|bind=3|sider=84–94|issn=0046-967X|besøksdato=2023-01-04}}</ref> De første 35 årene var tildelingene særlig knyttet til utvikling av lovverk og internasjonale avtaler samt fredskonferanser, senere ble det større andel av internasjonale organisasjoner og tildelinger for humanitært arbeid.<ref name=":0" />

Den amerikanske statsviteren Juditj Stiehm har identifisert seks kategorier mottakere:<ref name="Stiehm">{{Kilde bok|tittel=Champions for Peace: Women Winners of the Nobel Peace Prize|etternavn=Stiehm|fornavn=Judith Hicks|utgiver=Rowman & Littlefield|år=2018}}</ref>
# Internasjonale organisasjoner
# politikere og tjenestemenn som har funnet juridiske løsninger på internasjonale konflikter
# fredsaktivister som arbeider internasjonalt
# enkeltpersoner som søker rettferdighet, sikkerhet, rettigheter og frihet som grunnlag for fred
# ledere som har brukt voldsmakt og deretter blitt enige om fredelig løsning
# altruister som går foran med godt eksempel (for eksempel Mor Theresa)

Den amerikanske statsviteren Ronald R. Krebs analyserte tildelingene til og med 2009, og kategoriserte etter om tildelingen var basert på ambisjoner og gode utsikter (engelsk: ''aspiration''; for eksempel [[Barack Obama]]) eller faktisk oppnådde resultater (engelsk: ''accomplishments''; [[Martti Ahtisaari]]). Krebs fant at 47 % av tildelingene var basert på ambisjoner. Krebs analyserte begrunnelsene og fant at 12 % av tildelingene var knyttet til innenrikspolitiske forhold, 19 % for humanitær innsats, 43 % relatert til nedrustning eller generelt fredsarbeid, og 21 % som støtte til pågående fredsprosesser samt 5 % annet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The False Promise of the Nobel Peace Prize|publikasjon=Political Science Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/25655740|dato=2009|fornavn=RONALD R.|etternavn=KREBS|serie=4|bind=124|sider=593–625|issn=0032-3195|besøksdato=2023-01-04}}</ref>

===Kriterier og Nobels testamente===
Spørsmålet om tildelingene er i overensstemmelse med Alfred Nobels testamente har også vært et diskusjonstema. Debatten ble fornyet da juristen [[Fredrik Heffermehl]] i 2008 utgav boken ''Nobels vilje'', hvor han argumenterer for at Nobelkomiteen ser bort fra Nobels testamente, og i stedet deler ut prisen etter egne preferanser. Heffermehl fikk i 2011 støtte for sine synspunkter fra [[Michael Nobel]], tidligere styreleder i Familieforeningen Nobel.<ref>Michael Nobel: [http://www.aftenposten.no/meninger/I-strid-med-Nobels-vilje-6717623.html «"I strid med Nobels vilje"»], leserinnlegg i ''Aftenposten'', 9. desember 2011.</ref> På bakgrunn av Heffermehls klager har Länsstyrelsen i Stockholm, som er tilsynsmyndighet for den svenske Nobelstiftelsen, behandlet saken to ganger. I 2009 konkluderte Länsstyrelsen med at tildelingene av Nobels fredspris ikke har vært i strid med Alfred Nobels testamente og at de heller ikke har brutt med Nobelkomiteens retningslinjer.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6445657 «Brøt ikke med Nobels testamente»], ''NRK'', 22. januar 2009.</ref> I 2012 konkluderte Länsstyrelsen i Stockholm med at styret for Nobelstiftelsen, som etter svensk lov er ansvarlig for at avgjørelsene priskomiteene fatter er i overensstemmelse med Nobels vilje, ikke opptrer i strid med svensk lov.<ref>[http://www.dn.se/sthlm/ingen-utredning-om-nobels-fredspris «Ingen utredning om Nobels fredspris»], ''DN.se'', 21. mars 2012.</ref> Länsstyrelsen vurderte ikke riktigheten av de enkelte fredspristildelingene. Saken ble da avsluttet av Länsstyrelsen.<ref>[http://www.lansstyrelsen.se/stockholm/Sv/nyheter/2012/Pages/lansstyrelsen-avslutar-nobelarende.aspx «Länsstyrelsen avslutar Nobelärende»] {{Wayback|url=http://www.lansstyrelsen.se/stockholm/Sv/nyheter/2012/Pages/lansstyrelsen-avslutar-nobelarende.aspx |date=20150721201846 }}, Länsstyrelsen i Stockholms län, 21. mars 2012.</ref>