Redigerer Nils Aas (avsnitt)

=== Kunst i kontekst - fortid og samtid ===
Det kan virke fortegnet å framheve Aas' bakgrunn i et håndverkermiljø med [[snekker]]-far. Det er kjent at han hadde lest bredt, også om kunst, da han i 1954 begynte studiene på [[SHKS]]. Samtidig virker den håndverksfaglige, praktiske orienteringen uten store kunstneriske programerklæringer som noe av et bevisst ''antiprogram'' fra hans side. Gjennom et langt kunstliv arbeidet Aas med ulike forbilder. Læreåret hos Nils Flakstad og studiene på kunstakademiet gjorde ham kjent med et naturalistisk formspråk, «selv om hans egne skulpturidealer gikk mer i retning av organisk-vitalistiske billedhuggere som [[Marino Marini]], [[Giacomo Manzù]], [[Henry Moore]] og stiliseringskunstneren [[Constantin Brancusi]]. Dessuten fatter Aas stor interesse for [[Alberto Giacometti]]s personlige stil», ifølge Erik Mørstad.<ref name="ErikM">[[#refMørstad1986|Mørstad 1986]]</ref> 

Tiden som [[Arnold Haukeland]]s assistent bragte ham i kontakt med et abstrakt uttrykk. Like viktig var nok dessuten de impulsene han fikk når det gjelder bruk av stål og sveiseteknikk i skulptur. Sveiseteknikk var introdusert i skulpturkunsten førti år tidligere av spanske [[Julio Gonzales]]<ref>Harald Flor. «Etterkrigstidens skulptur», I: Norges kunsthistorie. Bd 7. Gyldendal, 1983. S 323</ref>, og Nils Aas arbeidet sammen med Haukeland på monumentalarbeidene ''Elementene'' (Bærum rådhus) og «Dynamikk» (Sjølyst, Oslo). Erfaringer fra dette samarbeidet var avgjørende impulser for Aas to første offentlige arbeider: «Fugl» på Lambertseter (1966–67) og «Soloppgang» i Inderøy samfunnshus (1967) (eller 1965?).

Senere arbeider viser andre impulser. Skulpturen «Bile» (Notodden, 1980) viser et øksehode, plassert i en huggestabbe. Skulpturen er ca. 3–4 m høy. Her «nærmet han seg [[Claes Oldenburg]]s bruk av trivielle gjenstander fra dagliglivet»,<ref name="ErikM" /> samtidig som huggestabben som er en del av skulpturen kan sees som en honnør til barndomsmiljøet. Både «Bile» og den [[Möbius' bånd|Möbius]]inspirerte stålskulpturen «Knute» (''En ny utfordring'') (OBOS, 1979) kan også oppfattes som ''[[minimalisme|minimalistiske]]'',<ref>{{Kilde www  |url=http://www.obos.no/default.aspx?title=Hammersborg+Torg&aid=1126  |tittel=OBOS eiendomsmeglere Hammersborg torg  |besøksdato=  |forfatter=  |utgiver=[[OBOS]]  |dato=  |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051218062202/http://www.obos.no/default.aspx?title=Hammersborg+Torg&aid=1126  |arkivdato=2005-12-18  |url-status=død  }}</ref> hvor det «gjelder å få uttrykt mest mulig med minst mulig midler», ifølge kunsthistorikeren Erik Dæhlin.<ref name="Dahlin143">[[#refDæhlin1900|Dæhlin 1990]], s. 143</ref>