Redigerer Nikolaj Leskov (avsnitt)

== Politisk og religiøs overbevisning ==

Leskovs kritikk av [[nihilisme|nihilistene]] i Russland er allerede nevnt. Som journalist, før han publiserte sitt første skjønnlitterære arbeid, ble han angrepet for å være reaksjonær og konservativ. I 1862, som journalist for avisen ''Severnaja Ptsjela'', antydet han at revolusjonære studenter stod bak brannen på Apraksinmarkedet. I tillegg til utgivelsen av ''Nekuda'' medførte dette at Leskov (eller «Stebnitskij», som var hans pseudonym) skulle bli en av de russiske forfattere som ble mest kritisert av de revolusjonære. Den nihilistiske litteraturkritikeren Dimitrij Ivanovitsj Pisarev angrep Leskov i ''Russkoje Slovo'' nr 3/1864 og beskyldte ham for å være «fiende av friheten» og truet med represalier mot eventuelle forleggere som vurderte å utgi hans verker. Dette medførte også at ingen av de ledende litterære journaler våget å publisere noe av hans verker. En kunne heller ikke karakterisere Leskov som konservativ. Han skulle komme til å bli en sterk samfunnskritiker uten å bli revolusjonær. Gjennom sine artikler kjempet han også mot de store sosiale ulikhetene i samfunnet. Han var snarere å regne som en liberaler som støttet reformene til Aleksander II. Opinionen i St. Petersburg var som en følge av den polske oppstanden i 1863 blitt polarisert. En tredje vei ble etter dette svært vanskelig å bekjenne seg til, noe som presset de liberale til å velge side mellom de revolusjonære og de slavofile konservative. Leskov distanserte seg imidlertid fra dem begge, noe som førte til at de færreste journaler ville utgi hans verker og gjennom karrieren skapte dette store økonomiske problemer for ham.

I likhet med [[Leo Tolstoj|Tolstoj]] skulle Leskov med årene framstå som en kritiker av den ortodokse kirken. Han var skeptisk til den organiserte kristendommen og satte også den individuelle frihet høyt i dette spørsmålet. Å blindt akseptere den ortodokse tro var noe han var sterkt imot. Han regnet med at en god kristen måtte til en viss grad fremstå som «kjetter», dvs fremme sin personlige overbevisning, selv om dette skulle gå mot autoritetene. Han ble riktignok aldri ekskommunisert slik hans meningsfelle Tolstoj ble i 1901, men på slutten av sitt liv var hans tro å regne som sterkt fravikende den ortodokse tro. Likevel regnet han seg som kristen, og han fant forsvar for sin tro i [[Bibelen]], en holdning som snarere er protestantisk enn katolsk. Han var også langt mer positiv enn andre forfattere til den protestantiske evangeliseringen til Lord Radstock på denne tiden. I tillegg til protestantismen var han også opptatt av de gammeltroende og andre sekterister og av kvekerne. Sistnevnte skrev han også en artikkel om, og protagonistene i kortromanen ''Zapetsjatelnyj angel'' er [[de gammeltroende|gammeltroende]].

Den religiøse interessen hans økte i løpet av de siste elleve årene av hans liv. I tillegg til innflytelse fra de protestantiske bevegelsene og fra Tolstoj, fant Leskov stor inspirasjon hos oldkirkens kirkefedre, da spesielt [[Origenes]] og [[Isak Syreren]].

[[Fil:Repin Leskov Nikolaj picture 1988-89years.jpg|thumb|[[Ilja Repin]]s skisse av Leskov fra 1888-89.]]