Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

=== Tidlig skolegang ===
[[File:Nikolai Astrup - The Artist's Father - Kunstnerens far - Sogn og Fjordane Kunstmuseum - AT-0190 (cropped).jpg|thumb|Faren Christian, malt omkring 1900.]]
Han gikk først i folkeskole hos lensmannen og han leste latin hos faren. Faren var en ivrig riksmålsmann ("det almindelig språk ...som Gud har givet oss") og lærte Nikolai å snakke pent og skrive dansk. Senere reiste Nikolai til [[Gloppen]] der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle videre til [[middelskole]]n. Lensmannens datter malte og oppmuntret Nikolai.<ref name="Gløersen 1954 s.8-12">Gløersen (1954) s.8-12</ref>{{Sfn|Lofnes|2016|s=1}} Prestegården var både bosted og en vanlig gård i drift der Astrup som guttunge lærte praktisk gårdsarbeid. Prestegården var relativt fattigslig og våningshuset var delvis råttent og forfallent.<ref>Loge (1986) s. 15.</ref>

Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest som sin far eller sorenskriver, slik det var vanlig i Astrup-slekten. Nikolai ble sendt til [[Trondheim katedralskole]] i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men studiene ved katedralskolen lå ikke for ham.<ref name="Gløersen 1954 s.8-12"/> Han utmerket seg bare i naturkunnskap og i oppførsel. Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær, delvis på grunn av sykdom. Astrups karakterer var dårligst i klassen, og blant de dårligste det året.<ref name="NBL" /><ref name=":6" /> 

Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet skyldes turer til [[Trondhjems Kunstforening]],<ref name="NBL" /><ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup|etternavn=Loge|fornavn=Øystein|utgiver=|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=259-260|kapittel=|sitat=}}</ref> der Astrup kunne se malerier av [[J.C. Dahl]], [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[Eilif Peterssen]] (som senere kjøpte et bilde av Astrup), [[Frits Thaulow]] og [[Gerhard Munthe]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup|etternavn=Kårstad Haugsbø|fornavn=Tove|utgiver=|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|sider=5|kapittel=Forord|sitat=}}</ref> Det var i Trondheim han først fikk se bildekunst og var særlig opptatt av nasjonal stemningspregede bilder blant annet av [[Eilif Peterssen]], [[Lars Jorde]], Otto Henning og [[Otto Sinding|Otto Ludvig Sinding]], og særlig beundret han [[Christian Skredsvig|Chr. Skredsvig]].{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Astrup hadde bestemt seg for å bli kunstner da han var 14 år gammel og begynte å samle egne tegninger fra han var 15.<ref name="NBL" /> Bare 14 år gammel skrev han utførlig om opplevelsen av landskapet på reise fra Jølster via Gloppen til Bremanger. Slike opplevelser beskrev han ofte, i opp til 60 sider lange brev, til vennen Arne Giverholt.<ref>Loge (1986) s. 18.</ref>

Etter en dårlig eksamen vendte han hjem til [[Ålhus]] i Jølster og underviste der en tid sine yngre søsken. Faren ville heller se ham som håndverker enn som kunstmaler.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/arkiv/brev-til-arne-giverholt-mars-1898/|tittel=Brev fra Nikolai Astrup til Arne Giverholt|besøksdato=07.03.2017|forfattere=Nikolai Astrup|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> På denne tiden laget han mønster til noen tepper, inkludert såkalte [[åkle]], som moren og hennes venninner vevde.<ref>Loge (1986) s. 25.</ref> 

Astrup snakket ofte bittert om faren som ikke lot ham begynne med kunstmaling tidligere. Dessuten ville ikke faren la ham gå ut på [[sankthans]]kvelden fordi det var hedenske skikker innblandet – noe som kan spores i Astrups bilder med [[sankthans]] som motiv. Fra prekestolen hadde faren fordømt den ugudelige skikk med «likdans» der den avdøde ble hedret med dans og drikk før liket ble lagt i kisten. Astrup beskrev hvordan han med dårlig samvittighet snek seg ut for å oppleve både St.Hansbål og likdans.<ref>Gløersen (1954) s. 20-22.</ref> Opplevelsen av denne jølstertradisjonen gjenskapte han i tegningen «Likdans».<ref name="NBL" /> Ifølge forfatteren [[Anders O. Klakegg]] opplevde neppe Astrup selv likdans, men han kan ha opplevd [[likvake]] der ungdommer satt sammen og sang gjennom natten. Likdans var trolig noe han hadde hørt om av eldre folk i bygda.<ref name="Klakegg" />