Redigerer Nigger (avsnitt)

==Bruk av ordet i Norge==
Ettersom ''nigger'' er et engelsk ord med røtter i dialekter i de amerikanske sørstatene er ordet ikke brukt i tradisjonell norsk før 1900-tallet. Først på 1900-tallet, og spesielt i [[mellomkrigstiden]], ble ordet noen ganger brukt som et amerikansk og uhøytidelig [[fremmedord]], hovedsakelig i diskusjon om forhold i USA, f.eks. i forbindelse med [[jazz]]musikk som kunne bli omtalt som «niggermusikk». Ordet kunne i denne sammenhengen oppfattes som lett nedsettende, men ikke mer eksplisitt rasistisk enn den alminnelige diskursen i Norge på den tiden, som riktignok har blitt oppfattet som relativt rasistisk i ettertiden. Etter mellomkrigstiden gikk ordet stort sett ut av bruk igjen i Norge; i den grad ordet er brukt siden er det utelukkende forstått som et rasistisk skjellsord.

Det [[norsk]]e ordet [[neger]] er kognat med ''negro'' i engelsk, som har en helt annen status i engelsk enn ''nigger''.<ref>{{Kilde www| utgiver=Union College| forfatter=Anne V. Benfield| utgivelsesdato=2009| tittel=The N-Word - Comprehending the Complexity of Stratification in American Community Settings | url=https://digitalworks.union.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2572&context=theses | besøksdato= 2024-05-23}}</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=National Park Service| forfatter=Randall Kennedy| utgivelsesdato=2002| tittel=A note on the word "nigger" | url=https://www.nps.gov/ethnography/aah/aaheritage/intro_furthRdg1.htm | besøksdato= 2024-05-23}}</ref> Mens ''nigger'' i amerikansk engelsk lenge har blitt oppfattet som et av de mest rasistiske ordene, ble ''negro'' frem til 1970-årene forstått som det mest høflige begrepet; ordet ble brukt av borgerrettsforkjemperen [[Martin Luther King jr.]], er også brukt i institusjonsnavn som [[United Negro College Fund]] og ble brukt i folketellingen i USA i 2010 fordi noen eldre fortsatt foretrekker begrepet. Til tross for at ''negro'' aldri har vært oppfattet som rasistisk i USA,{{omstridt}} ble ordet fra 1970-årene i økende grad sett på som utdatert. I slutten av 1990-årene og i 2000-årene ble også det norske ordet neger problematisert i debatter i media, med delte meninger om ordet. Språkrådet anbefalte i 2001 at «neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord».<ref>«Sensitive ord», ''Språknytt'' (utg. [[Språkrådet]]), 2001, nr. 3</ref> Språkrådet uttalte i 2008 at «den generelle avvisningen av 'neger' [bygger kanskje] på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk».<ref>Dag F. Simonsen: «Sensitive ord», ''Språknytt'', 2008, nr. 2</ref> En undersøkelse i 2007 fant at 60&nbsp;% av Norges befolkning mente neger er et nøytralt ord for personer med opphav i Afrika sør for Sahara.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/--greit-a-si-neger-1.3781150 - Greit å si neger]</ref>

===Eksempler===
# Den norske forfatteren [[Marthine Mordt Rygh]] utgav barneboka ''Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser'' i 1923.
# [[Ingvar Ambjørnsen]] utgav romanen ''Hvite niggere'' i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
# Visesangeren [[Jørn Simen Øverli]] utgav visa ''Jim Nigger'' på albumet ''Pengenes oppmuntrende virkning'' i 2003. Sangen er en norsk [[oversettelse]] av den tyske ''Ballade vom Nigger Jim'' fra 1930 skrevet av komponisten [[Hanns Eisler]] og tekstforfatteren [[David Weber]]. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
#Den norske forfatteren [[Mads Larsen]] utgav i 2007 den humoristiske romanen ''Lesbisk nigger'' som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
# Det har vært norske [[poesi|dikt]] der ordet nigger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes [[Olaf Johnsen]]s ''Niggervise'' fra 1910 og [[Nordahl Grieg]]s ''Sprinterne'', der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/''dem'' nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen ''Håbet'' i 1946.
# Filmen ''[[Svidd neger]]''