Redigerer Nigeria (avsnitt)

== Historie ==

Den første kjente sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var Nok-folket. Nok-folket var et [[jernalderen|jernalderfolk]] som bebodde Jos-platået i nordøst fra ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr.

På [[1200-tallet]] ble [[Kanem-Bornu-imperiet]] grunnlagt. Dette imperiet dekket alle de nåværende landene i regionen, inkludert det nordlige Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til [[1840-tallet]], da det kollapset.

Fra og med 1600-tallet til 1800-tallet etablerte [[Europa|europeiske]] makter baser langs den nigerianske kysten. Disse basene ble brukt til å skaffe [[slave]]r til [[koloni]]ene i [[Amerika]]. 

I [[1886]] dannet [[Storbritannia|britene]] [[The Royal Niger Company]] med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. Den harde kampen mellom de europeiske imperialistmaktene gjorde handelshus lite egnet til å beholde kontrollen over landet, så den 1. januar [[1900]] ble Nigeria solgt til den britiske stat for 865&nbsp;000 [[britisk pund|pund]]. Nigeria ble så omgjort til et britisk [[protektorat]].

Etter [[andre verdenskrig]] ble Nigeria stadig forandret i retning av en [[føderasjon|føderal stat]], som en konsekvens av krav om uavhengighet. Etter en relativt fredelig løsrivelsesprosess fikk Nigeria sin fulle uavhengighet den 1. oktober [[1960]]. [[Abubakar Tafawa Balewa]] ble landets første [[statsminister]].

I [[1966]] ble det gjennomført to militækupp i Nigeria. Her ble landets lederskap, inkludert president [[Nnamdi Azikiwe]] og Balewa, erstattet. General [[Johnson Aguiyi-Ironsi]] overtok makten, men ble drept etter et halvt års styre. Året etter brøt en [[borgerkrig]] ut mellom delstaten [[Biafra]] og resten av landet. Det var ikke før i [[1970]] at dette opprøret ble knust.

I [[1975]] ble et nytt kupp gjennomført, denne gangen var det [[Murtala Ramat Mohammed]] som kom seirende ut av maktkampen. Året etter ble han drept i et kuppforsøk, og [[Olusegun Obasanjo]] overtok makten. Obasanjo gav faktisk frivillig fra seg makten i [[1979]], og [[Shehu Shagari]] ble valgt til ny president.

Etter beskyldninger om valgfusk ved neste presidentvalg fire år etter ble Shagari kastet fra makten i nok et kupp. Regimet til den nye makthaveren [[Muhammadu Buhari]] varte ikke lenger enn til [[1985]], da han igjen ble kastet i enda ett kupp.

Den nye lederen, [[Ibrahim Babangida]], satt imidlertid ikke trygt. Både i [[1986]] og [[1990]] var det nye kuppforsøk. 

I 1990 begynte prosessen med å lage en ny [[grunnlov]]. I [[1992]] ble det gjennomført frie valg, men Babangidaadministrasjonen godkjente ikke valget og gjennomførte et nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville fortsatt ikke gå av. Etter en periode med stor uro måtte Babangida likevel gå av.

Etter tre måneder med sivilt styre tok det militære igjen makten, denne gangen ved general [[Sani Abacha]]. Valgvinneren [[Moshood Abiola]] ble fengslet, og konen hans ble drept etter at hun ledet protestene etter kuppet.

Etter mislykkede kupp i [[1995]] og [[1997]] skulle Nigeria igjen få en sivil regjering i [[1998]]. Abacha ble imidlertid eneste kandidat til presidentvalget, noe som førte til opptøyer og mange drepte.

Etter Abachas plutselige død i senere i 1998 ble det gjennomført frie valg i [[1999]]. Olusegun Obasanjo vant med klar margin, og han ble også gjenvalgt fire år etter. Konstitusjonen hindrer presidenten i Nigeria å sitte over tre perioder, og forsøk på å endre dette ble blokkert av parlamentet i 2006. Valget i april 2007 ble derfor vunnet av presidenten Obasanjos utvalgte etterfølger, Mr Yar'Adua fra samme parti ( Folkets demokratiske parti ), som ifølge de offisielle slo den nærmeste motkandidaten Muhammadu Buhari med 24&nbsp;638&nbsp;063 stemmer mot 6&nbsp;605&nbsp;299. Det har kommet protester mot valgresultatet.