Redigerer Nieuport 10 (avsnitt)

===Antall===
De første Nieuport 10-flyene kom til det britiske Royal Naval Air Service som allerede i februar hadde vist interesse i Nieuport X.B, fra den 25. mai 1915.<ref>Bruce, s. 3</ref> Den første ordren var på 24 fly, deretter andre 14 fly i året 1915.<ref name=DalSol359>Davilla-Soltan, s. 359</ref>

I den samme måneden ble de første Nieuport 10-flyene levert til det franske ''Aviation militaire'', men presise data på produksjonen av både Nieuport 10 og etterfølgeren [[Nieuport 12]] er ikke kjent, bare et grovt estimat på alle Nieuport-fly med Le Rhōne-motor, omtrent {{formatnum:7200}} fly.<ref>Bruce, s. 45</ref> Dermed hadde man bare enkeltopplysninger om antallet i tjeneste for det franske flyvåpenet. I august 1915 var 81 Nieuport 10-fly kommet i tjeneste, mye tyder på at de bare var i mindre tall gjennom sin tjenestetid fram til 1916.<ref name=DalSol357/>

Nieuport 10 ble lisensprodusert i [[Italia]] for det italienske flyvåpenet av firmaet [[Macchi]] som var registrert som et samarbeidsselskap (''Società Anonima Nieuport-Macchi'') allerede i 1913, siden august 1915. 240 Nieuport 10-fly ble bygd og levert av Nieuport-Macchi, som gjennomgikk den samme utviklingen som i Frankrike fra toseters rekognoseringsfly til ettseters væpnede oppklaringsfly. Disse ble etter hvert tatt ut av fronttjeneste som treningsfly da nyere og bedre fly kom til.<ref name="Bruce, s. 10">Bruce, s. 10</ref> Trolig hadde italienerne mer enn 500 Nieuport 10-fly i egen tjeneste i krigen.<ref>Davilla-Soltan, s. 358</ref>

Russland fikk sitt første Nieuport 10 sent i året 1915, disse var for det meste benyttet som ubevæpnede rekognoseringsfly mens et lite antall ettseters varianter ble bygd lokalt av Dux og Lebedev, armert med maskingeværer. Produksjonen fortsatte fram til 1918, men de siste eksempler som var brukt som treningsfly, fortsatte i tjeneste fram til 1925.<ref name=DalSol359/>