Redigerer Nidarosdomen (avsnitt)

==Etter reformasjonen==
Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen. Fra 1578 ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn – Nidaros Domkirkes menighet – og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops tittel i 1660 i det [[Nidaros bispedømme|lutherske bispedømmet]], men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang og var heller ikke ''primas''. Kongen i [[København]] var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad. 

Nidarosdomen er en [[katedral]] i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[England]]. Av de [[Middelalderen|middelalderske]] bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare [[Stavanger domkirke]] og [[St. Magnuskatedralen|Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] som har overlevd. [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Katedralen i Bergen]] er nesten helt forsvunnet, og [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] og [[Domkirkeruinene på Hamar|domkirken på Hamar]] er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet [[Gotisk arkitektur|gotisk]] [[basilika]]form med [[strebebue]]r.<ref name="HEL69"/> 

Til forskjell fra alle andre lutherske kirkesogn i Norge er det bygningsmessige ansvar ikke et kommunalt ansvar, men fra 1869 ivaretatt over statsbudsjettet, med etableringen av bygghytten [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].