Redigerer Nicolas-Henri Jardin (avsnitt)

== Struensee-tiden og avskjed med Danmark ==
I 1765 publiserte han et kobberstukkent verk av Frederiks Kirke: ''Plans, coupés et elevations de l'église royale de Frédéric V''. Den ustabile perioden under [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]], som var blitt konge i 1766, fikk imidlertid avgjørende betydning for Jardins karriere. I 1770 ble det anslått at det ville ta 27 år å fullføre Marmorkirken hvis byggingen fortsatte i samme tempo. Interiøret ville ta ytterligere 50 år. Spareiveren hos landets reelle hersker, [[Johann Friedrich Struensee]], rammet derfor Jardin. Ved kongelig resolusjon av [[9. november]] 1770 løste Struensee Jardin fra hans forpliktelser og solgte stillas m.m. på kirkens byggeplass på offentlig auksjon.

[[C.F. Harsdorff]] leverte et nytt forslag til kirken i [[1795]], men byggingen kom først i gang igjen i 1874 da [[Carl Frederik Tietgen|C.F. Tietgen]] finansierte arkitekt [[Ferdinand Meldahl]]s reduserte prosjekt.

Struensees fall første til en generell utrensking av utlendinger i dansk tjeneste. Det gikk ut over Jardin, som tok avskjed [[26. mars]] [[1771]], samt hans franske kollega, billedhuggeren Saly (som tok avskjed tre måneder senere). De måtte begge to forlate Danmark og vende tilbake til Frankrike. [[23. desember]] samme år ble Jardin medlem av det franske akademi, og [[10. mars]] [[1792]] ble han medlem av første klasse av akademiet. [[11. mai]] [[1778]] ble han utnevnt til hoffarkitekt for kong [[Ludvig XVI av Frankrike]]

Under [[skrekkveldet]] under [[den franske revolusjon]] (1793–94) trakk han seg tilbake til sin hjemby. Han døde i sin leilighet i rue du Doyenné i Paris 1799 (etter revolusjonskalenderen den 14. fructidor i år syv).<ref>Kjær, Ulla: ''Nicolas-Henri Jardin – en ideologisk nyklassicist'', Nationalmuseet 2010</ref>  

Det finnes et maleri av Jean Barbault, som gjengir Jardin som ambassadør av [[Persia]], nå i Beauvais, musée départemental de l'Oise, utført til [[maskerade]]n i 1748.