Redigerer Nicaragua (avsnitt)

== Historie ==
Landet ble "oppdaget" av [[Christofer Columbus|Columbus]] i [[1502]], og ble kolonisert av [[Spania]] fra [[1524]]. Området gikk fra Spania i [[1821]] og utgjorde sammen med [[Guatemala]], [[El Salvador]], [[Honduras]] og [[Costa Rica]] [[Den mellomamerikanske føderasjon]] (República Federal de Centroamérica).

Atlanterhavskysten, kalt [[Mosquitokysten]] (nå delt mellom regionene [[Región Autónoma del Atlántico Norte]] og [[Región Autónoma del Atlántico Sur]]), med [[Bluefields]] som viktigste by, lå under [[Storbritannia]] fra [[1655]] til [[1850]], Honduras fra [[1859]] til [[1860]] og har med visse unntak vært [[selvstyrt område|autonomt]] siden.

Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i [[1840]], og Nicaragua ble selvstendig. 
I tiden som fulgte involverte [[USA]] seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i [[1909]] da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale president [[Zelaya]] avsatt. USA okkuperte landet fram til [[1933]], da flere års opprør og geriljakrigføring ledet av [[Sandino]] gjorde at de trakk seg ut.

Fra [[1936]] til [[1979]] ble landet diktatorisk ledet av familien [[Somoza]]; først av president [[Anastasio Somoza García]] fram til [[1956]]. Etter hans død overtok hans sønn [[Luis Somoza Debayle]] som president og [[Anastasio Somoza Debayle]] som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i [[1967]] og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt [[Pedro Chamorro]], redaktøren av avisen [['La Prensa']].

I [[1961]] ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' ([[Den sandinistiske frigjøringsfront|FSLN]]), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I [[1972]] ble [[Managua]] rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA (hvor han ble nektet innreise og derfor dro videre til Paraguay) og at opprørerne fikk makten i [[1979]]. En midlertidig [[junta]] med sandinistlederen [[Daniel Ortega]] i spissen ble satt opp.

Ortega ble valgt til president i [[1984]], og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av [[Violeta Chamorro]].

Etter Chamorro fulgte så to presidenter fra det liberale partiet PLC, [[Arnoldo Alemán]] (1996), og [[Enrique Bolaños]] (2001).

I [[2006]] kom så [[FSLN]] tilbake til makten etter 16 år, i det [[Daniel Ortega]] på nytt ble valgt som president i Nicaragua.

I april 2018 ble over 300 mennesker drept, ifølge FN, etter at myndighetene slo ned på demonstrasjoner som utviklet seg til opptøyer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newindianexpress.com/world/2018/jul/31/nicaraguan-leader-daniel-ortega-defends-parapolice-violence-as-us-steps-up-warning-1851074.html|tittel=Nicaraguan leader Daniel Ortega defends parapolice violence as US steps up warning|besøksdato=2022-01-12|verk=The New Indian Express}}</ref> Dette ble fordømt av FN, EU og [[Organisasjonen av amerikanske stater]]. I 2019 ble [[Den sandinistiske frigjøringsfront]] ekskludert fra [[Sosialistinternasjonalen]] på grunn av brudd på [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]] og demokratiske verdier i landet<ref>{{Kilde www|url=https://www.socialistinternational.org/news/press-releases/nicaragua-a-contemporary-victim-of-absolute-power-1914/|tittel=Nicaragua a contemporary victim of absolute power|besøksdato=2022-01-12|språk=en|verk=Socialist International}}</ref>