Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

=== Idébakgrunn ===
I 1843 var Wagner [[Kapellmester|hoffkapellmester]] i [[Dresden]] og var svært opptatt av den tyske [[saga]]litteraturen, [[edda]]diktningen, [[gresk mytologi]] og [[Den hellige gral|gral-mytene]]. Etter at han hadde fullført [[Lohengrin]] (1848), skrev han en sammenfatning av sine mytologistudier med tittelen ''Die Wibelungen, Weltgeschichte aus der Sage'', «..., verdenshistorie gjennom sagaen», så vel som et første prosautkast til Nibelungen med tittelen ''Der Nibelungen-Mythus, Entwurf zu einem Drama''<ref name="rw_gesammelte_2" /> («Nibelungmyten som ramme for et drama»). Sannsynligvis ble han oppmuntret av en serie artikler i det tyske tidsskriftet [[Neue Zeitschrift für Musik]] hvor det ble oppfordret til å skrive en nasjonal opera basert på det høytyske middelaldereposet ''[[Nibelungenlied]]'' som ble nedskrevet i tiårene rundt år 1200. Dette ble gjenfunnet i 1755, og tyske nasjonalromantikere betraktet det som et «nasjonalepos». 

Wagners intensjon var en kritisk samfunnsdebatt lagt opp etter mønster av [[Antikkens greske teater|greske tragedier]] og med [[germansk mytologi]] som modell. Han endret de fleste mytiske navnene, for eksempel ble [[Odin]] til Wotan, [[Loke]] til Loge, [[Tor]] til Donner etc. Planen var at den germanske helt og det «frie menneske» [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]] skulle kjempe som en [[Prometheus]] mot de etablerte gudene, og at han og [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]] sammen skulle dø som frelsere, og gjennom sine ofre bane veien for en ny og mer naturlig verdensorden. Ring og gull (som her symboliserte makt og [[kapitalisme]]), allianser og svik, og en helts opprør og nederlag er syklisk tilbakevendende [[arketyp]]er og tidløse mytiske temaer som Wagner anvendte i musikkdramaene. Slik knyttet han sammen heltesagaer og gudemyter til et drama av gigantiske dimensjoner: en helt kommer til verden etter et [[incest]]uøst forhold, syv mord og et selvmord skjer på scenen, og verden går under i et flammehav for å gjøre plass til en ny verdensordning  – alt i en stadig tilbakevendende syklus.

I 1854 ble Wagner introdusert for [[Arthur Schopenhauer]]s filosofi, en begivenhet Wagner lenge etter omtalte som en svært viktig begivenhet i livet sitt, og musikken hans ble senere preget av Schopenhauers pessimistiske menneskesyn.