Redigerer
Newport
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[File:Newport Castle, Monmouthshire.jpeg|left|thumb|Newport Castle i 1784]] Fiskere under [[bronsealderen]] slo seg ned rundt den fruktbare elvemunningen til elven Usk, og senere bygde den [[Keltere|keltiske]] stammen|[[Silurere|silurene]] [[bygdeborg]]er med utsikt over elvemunningen.<ref>Academi Gymreig (2008): [https://books.google.com/books?id=-ZEUAQAAIAAJ&q=%22Bronze+Age%22+estuary+of+the+River+Usk ''The Welsh Academy Encyclopaedia of Wales'']. University of Wales Press. ISBN 978-0708319536; s. 610</ref> I år 75 e.Kr., helt på den geografiske ytterkanten av [[Romerriket|det romerske imperium]], bygde de romerske legionene en romersk borg ved [[Caerleon]] for å forsvare elvekryssingen. Ifølge legenden grunnla [[Gwynllyw]] (Woolos), konge av Gwynllŵg i South Wales, senere helgenerklært og deretter fremmet som skytshelgenen for Newport, kirken som skulle bli Newport-katedralen, på slutten av 400-tallet. Kirken eksisterte med sikkerhet på 800-tallet, og i dag er den sete for biskopen av Monmouth. I 1049/50 seilte en flåte med norrøne [[viking]]er fra [[Orknøyene]], ledet av den walisiske kongen [[Gruffydd ap Llywelyn]], opp Usk og plyndret St. Gwynllyws kirke.<ref>Wade-Evans, Arthur .W. (1944): ''Vitae Sanctorum Britanniae et Genealogiae''. Cardiff: University of Wales Press Board. s. 183.</ref><ref> Garmonsway, G.N. (1953): ''The Anglo-Saxon Chronicle''. London: J.M. Dent & Sons (Everyman's Library 624). s. 170.</ref> Kirken led en lignende skjebne i 1063, da den angelsaksiske [[Harald Godwinson]] fra England angrep Sør-Wales.<ref>Wade-Evans, Arthur, W. (1944): ''Vitae Sanctorum Britanniae et Genealogiae''. Cardiff: University of Wales Press Board. s. 185.</ref><ref> Garmonsway, G.N. (1953): ''The Anglo-Saxon Chronicle''. London: J.M. Dent & Sons (Everyman's Library 624). s. 191.</ref> [[Normannere|Normannerne]] ankom fra rundt 1088–1093 for å bygge det første Newport Castle og elvekryssingen nedstrøms fra Caerleon, og den første normanniske herren av Newport var [[Robert Fitzhamon]]. [[Fil:St Gwynllyw - Stained glass window.jpg|thumb|Glassmaleri av helgener, i midten Gwynllyw, konge og helgen.]] Det opprinnelige Newport Castle var et festningsverk i den normanniske konstruksjonen [[Motte-and-bailey]] som var lokalisert i parken rett overfor Newport-katedralen. Det ble begravet i bruddsteiner i ruiner som ble utgravd fra Hillfield-jernbanetunnelene som ble gravd under Stow Hill på 1840-tallet. Ingen deler av det opprinnelige festningsverket er lenger synlig.<ref> Trett, Bob: [https://www.newportpast.com/early/summary/ «A Summary of the Early History of Newport»], ''Newportpast.com.</ref> I [[bronsealderen]] var fiskere bosatt langs elven og ved fjorden den renner ut i. Senere bygde [[Silurere|silurene]], en [[keltere|keltisk]] stamme, flere borger på åsrygger rundt fjorden. For romerne var stedet en utpost mot de keltiskkontrollerte områdene, og en festning ble anlagt ved Caerleon for å forsvare krysningsstedet i elven. [[Normannere|Normannerne]] ankom i [[1090]], og bygde også en bro over elven nedenfor festningen. Byen vokste opp omkring dette, og i [[1385]] fikk den et [[charter]] fra [[Hugh, jarl av Stafford]]. I [[1839]] var Newport et sentrum for [[chartistbevegelsen]]. Under [[Newport-opprøret]] gikk [[John Frost]] sammen med 3000 opprørere mot [[Westgate Hotel]], hvor man fortsatt kan se kulehull fra opptøyene ved inngangen. John Frostplassen i sentrum er oppkalt etter ham.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter