Redigerer Neville Southall (avsnitt)

== Karriere ==
Kallenavn: «Big Nev» eller «Baggy». Southall var kjent for sitt akrobatiske keeperspill, og sine fantastiske refleks-redninger.{{tr}} Mange mente at han spilte for galleriet, fordi han slengte seg unødvendig selv ved enkle skudd.{{tr}} Redningene var i alle fall så spektakulære at motstandernes angripere (og fotballkommentatorer) nesten ikke trodde sine egne øyne.{{tr}} Det sies{{av hvem}} om Southall at han var så oppsatt på å bli en bedre spiller, at han studerte alle kampene ned på detaljnivå. Han stilte også frivillig opp på morgentrening på kampdager. Da var det viktig for ham at det ble brukt eksakt samme type ball som skulle brukes i selve kampen. 

I barneårene gikk han på Ysgol John Bright school, men tok aldri noen høyere utdannelse. Etterhvert begynte han å jobbe i bygningsbransjen og som renholder, men avanserte fra walisisk non-league{{klargjør}} til Everton på to år. I tenårene spilte han midtstopper, og hadde mislykkede prøvespill i Crewe og Bolton. 

Southall ble keeper da han kom til Llandudno Swifts. Han gikk fra Winsford United til Bury i juni 1980 for 6 000 pund. Der ble han oppdaget av Evertons legendariske manager [[Howard Kendall]], som kjøpte ham i juni 1981 for 150 000 pund. Den første tiden kjempet han jevnt med [[Jim Arnold]]. Ingen av dem fikk følelse av å ha en fast plass. Etter et 0-5-tap mot Liverpool i januar 1983, ble Southall lånt ut til Port Vale. Dette var i sesongen 1982/83, da Southall bare var én av ti Everton-spillere som var på utlån. Etter utlånet kom han sterkt tilbake og overtok keeperplassen på permanent basis. Everton så ut til å ha nytte av en toppkeeper, for tryggheten spredte seg fremover på banen. Everton var et meget sterkt lag den perioden Southall spilte som best.

Southall hadde en alvorlig kneskade i 1985/86 sesongen, og gikk blant annet glipp av FA-cup-finalen. Det sier mye om Southalls status, at hans reserve [[Bobby Mimms]] spilte seks kamper på rad uten å slippe inn mål, men likevel mistet plassen da Southall gjorde comeback. Mange mente Southall var en av verdens tre beste keepere fra midten til slutten av 1980-tallet. Dessverre var engelske klubber utestengt fra spill i Europacupene på grunn av tragedien på [[Heysel stadion]], og ettersom Wales aldri kvalifiserte seg til noe VM- eller EM-sluttspill fikk han sjelden prøvd seg mot de beste.{{tr}}

I åpningskampen mot [[Leeds United]] i sesongen 1990/91, ble han så sint da laget lå under 0-3 allerede etter 1. omgang, at han nektet å bli i garderoben. Han gikk ut og satte seg med ryggen til en av målstolpene, og ventet på at kampen skulle blåses i gang igjen. Leeds var nyopprykket, og det var ventet at Everton skulle vinne. Etter pause kjempet Everton godt, og klarte å redusere to ganger. Dette var ikke nok, og etter kampen ba Southall om å bli satt på transferlisten. Dette var en turbulent sesong for Southall, som ba om å bli solgt også flere ganger samme året.

I mai 1995 ble hans utholdenhet belønnet, da han ble kåret til matchvinner i FA-cupfinalen mot [[Manchester United]] på Wembley (Everton vant 1-0 etter mål av [[Paul Rideout]]). Endelig, etter åtte år, vant han en tittel igjen.

Den spiller med flest kamper for Everton gjennom tidene (passerte [[Ted Sagar]]s rekord i sesongåpningen 1996/97 mot Newcastle). Ble tilbudt jobb som keeper-trener i Everton høsten 1997, men takket nei – fordi han ville spille videre (dermed fikk [[Mervyn Day]] jobben). I september 1997 ble han den første spilleren i historien med 200 Premier League kamper. Ble erstattet av Thomas Myhre (fra Viking) etter kampen mot Tottenham 29.11. 1997 (hans siste kamp for klubben). Fra Everton til Stoke City i mars 1998 på fri-transfer. Fikk sin Testemonial-kamp mot Celtic (21,000 tilskuere). Ble kåret til den 30. beste keeperen gjennom tidene av [[Association of Football Statistician]] i august 1998. 

Neville scoret ett mål i sin karriere, mot Charlton Athletic i Full Members Cup. Dette var i straffesparkkonkurransen for å avgjøre kampen.

Southall ble i 1995 utnevnt til medlem av [[Order of the British Empire]] (MBE). Denne [[Orden (utmerkelse)|ordenen]] deles ut av den britiske dronningen til personer som har spesielt utmerket seg innen sitt fagfelt.