Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

=== Utbygging ===
[[Fil:Kuven holdeplass.jpg|mini|Kuven holdeplass]]
Nesttun–Osbanen fikk [[konsesjon]] 2. februar 1891, med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Forsinkelsen skyldtes i hovedsak en debatt i [[Stortinget]] om sporvidden. 2. mars 1891 ble det på nytt innkalt til aksjetegning til jernbaneutbyggingen. Denne gangen var også Didrik Smit med, han var engasjert av anleggskomitéen for å ta seg av de formelle siden av konsesjonen. De største eierne ble Gade (20 %), Mowinckel (10 %), Os kommune (5 %) og Krüger (2 %).<ref name=l14/> Kommunen brukte et helt årsbudsjett på aksjekjøpet, og lånte penger med en løpetid (nedbetalingstid) på 40 år. I tillegg til aksjesalget fikk jernbanen gratis grunn fra mange bønder i Os.<ref name=t16>[[#Tautra1996|Tautra (1996) s. 16]]</ref> Til sammen ble det tegnet aksjer for 270&nbsp;000 kroner, noe som ikke var nok til å finansiere banen som var beregnet å koste 500&nbsp;000 kroner. I Fana var interessen en del lavere og kommunen ønsket ikke å tegne seg til aksjer i jernbanen, selv om de hjalp til med å innløse grunn, siden få bønder fra kommunen ville gi denne fra seg gratis. Den manglende interessen kom i hovedsak av at jernbanen i hovedsak ville gi et bedre transporttilbud for folk i Os, siden banen bare gikk igjennom deler av Fana.<ref name=l15>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 15]]</ref>

En av de største konfliktene under utbyggingen var hvor lokomotivene skulle kjøpes fra. Anleggskomitéen hadde vedtatt at de skulle kjøpes fra firmaet [[Decauville]] i [[Frankrike]]. Sontum var uenig i dette og ba om å få klargjort hvem som skulle ta slike avgjørelser. Det ble derfor bestemt at bare anleggslokomotivet skulle kjøpes derfra. Lokomotivene ble i stedet kjøpt inn fra en fabrikk i Belgia som produserte på lisens fra Decauville.<ref name=l19/> Anleggslokomotivet var et 3-tonns Decauville type 6 og som ble hetende «Stend», men ofte bare kalt «Rotten».<ref>[[#Lokomotiv1987|Bjerke, Hansen, Johansson og Sando (1987) s. 284]]</ref> De øvrige lokomotivene var 7-tonns Decauville type 8 av [[Malletlokomotiv|Mallet-typen]], fikk navnene «Ulven» og «Bjørnen».<ref>[[#Lokomotiv1987|Bjerke, Hansen, Johansson og Sando (1987) s. 285-286]]</ref>

Jernbanen ble bygget med 750&nbsp;mm smalspor, den minste [[sporvidde]]n som har blitt benyttet på ordinær jernbane i Norge. Den minste kurvradiusen var på 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25&nbsp;km/t. Det var dessuten [[sporbrudd]] på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til [[Vossebanen]]s tog. Reisetiden fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer, som uansett var mye raskere og billigere enn å reise med [[dampskip]].<ref name=l16>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 16]]</ref>