Redigerer Nesnalobben (avsnitt)

=== Forspill ===
Det var stor skomangel og overskudd på ull under 2. verdenskrig, og derfor ble hjemmelagde ullsko meget populære i denne perioden. Labber, bummer og ullsko ble laget av tovet saueull, også kalt filt. Den ble klipt til etter mal, og deretter sydd i rutemønter, kalt «stegget», slik at filten ble sterkere. Skoene ble deretter montert på en lest og sydd sammen. Det førte til en form som lignet på kommager eller hudsko. Skoene ble foret innvendig, og det ble sydd på pyntebånd langs kantene utvendig. Deretter ble det videreutviklet egne modeller slik at skoene fikk et personlig preg.

Det det var under et besøk i hjembygda [[Bardal]] i 1945 at Åsbjørg Paulsen lærte å lage slike bummer. Det var ei dame fra [[Korgen]] (Anna Christine Jacobsen født 8.nov 1881) som var læremester. Da Paulsen kom hjem til [[Nesna]] igjen, begynte hun å lage slike ullsko. Hun utviklet en egen modell hvor blant annet hælsømmen fikk en bøy så den ikke skulle irritere leggen.

Etter hvert havnet labbene til Paulsen hos noen slektninger av henne i [[Trondheim]]. Det var her Britt Løfwander, som jobbet som omreisende selger, oppdaget disse. Hun prøvde da å skaffe seg slike lobber, men det viste seg å være vanskeligere enn hun trodde. {{sitat|
«Jeg trenger fem par lobber til mine barn, men fikk høre at det nærmest var praktisk umulig å skaffe dem i en fei på grunn av den omstendelige fremstillingsmåten». |Britt Løfwander i ''Aktuelt'' 20. januar 1981}}