Redigerer Neorealisme (avsnitt)

== Trekk ved den italienske neorealismen ==
Neorealisme var et opprør mot den klassiske filmen og krigens diktatur.

Neorealistiske filmer var som oftest filmet med ikke-profesjonelle skuespillere selv om, i flere tilfeller, kjente skuespillere ble satt i hovedrollene og spilte som oftest mot deres vanlige karaktertyper foran en bakgrunn av lokalbefolkningen i stedet for statister brakt inn for filmen.

De er filmet nesten utelukkende på location, hovedsakelig i ødelagte byer samt landlige områder på grunn dens formasjon i etterkrigstiden.

Neorealistiske filmer pleier vanligvis å utforske forholdene til de fattige og den lavere arbeiderklassen. Ofte pleier karakterene å eksistere i enkle sosiale ordener hvor å overleve er det primære målet. Fremføringene er for det meste bygget av scener av mennesker som utfører ganske dagligdagse og cididiske aktiviteter, uten egenbevissthet som amatørskuespillere vanligvis medfører. Neorealistiske filmer har ofte barn i store roller, selv om deres karakterer ofte er mer observasjonelle enn deltakende.

''Rom, Åpen By'' etablerer flere prinsipper av neorealisme, som avbilder tydelig det italienske folkets kamp for å leve fra dag til dag under de ekstraordinære vanskelighetene etter den tyske okkupasjonen av Roma, som bevisst gjør det de kan for å motstå okkupasjonen. Barna spiller en nøkkelrolle i dette, og deres tilstedeværelse på slutten av filmen er en indikasjon på deres rolle i neorealismen i sin helhet: som observatører av vanskelighetene som holder nøkkelen til fremtiden. [[Vittorio De Sica]]s film fra 1948 ''Sykkeltyvene'' er også representativ av genren/ sjangeren, med ikke- profesjonelle skuespillere og en fortelling går i detalj om vanskelighetene av arbeiderklassen liv etter krigen.

I perioden fra 1944 til 1948 drev mange av de neorealistiske filmskaperne bort fra ren neorealisme. Noen regissører utforsket allegorisk fantasi, som de Sicas film ''Mirakelet i Milano'', og historisk syn som ''[[Lidenskap (1954)|Lidenskap]]'' av Visconti. Det var også en tidsperiode da en mer optimistisk neorealisme dukket opp, som produserte filmer som smeltet arbeiderklassekarakterer med 1930-tallets populistiske komedie, som sett i Sicas film ''Umberto D''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Film History: An Introduction. Postwar European Cinema: Neorealism and Its Context 1945-1959|etternavn=Bordwell, David|fornavn=Thompson, Kristin|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=333|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

På høyden av neorealismen i 1948 adapterte Visconti ''I Malavoglia'', en roman av [[Giovanni Verga]], som ble skrevet på høyden av det 20. århundres naturalistiske [[verisme]]-bevegelse (på mange måter grunnlaget for neorealisme, og blir derfor noen ganger referert til som neoverisme), bringer fortellingen til en moderne setting, noe som resulterte i en bemerkelsesverdig liten forandring i enten fortellingen eller stemningen. Den resulterende filmen, ''[[Jorden skjelver]]'', hadde bare ikke-profesjonelle skuespillere og ble filmet i samme landsby (Aci Trezza) som romanen var satt i.

Flere moderne teoretikere av den Italienske neorealismen karakteriserer den mer som forholdet mellom filmpraksis og den sosiale virkeligheten i etterkrigstiden i Italia enn som et konsekvent sett med stilistiske egenskaper. Millicent Marcus avgrenser mangelen på konsistente filmstiler av neorealistisk film.<ref>{{Kilde bok|tittel=Italian Film in the Light of Neorealism|etternavn=Marcus|fornavn=|utgiver=Princeton University Press|år=1987|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Både Peter Burnette og Marcia Landy dekonstruerte bruken av omarbeidende filmformer i Rossellinis film ''Åpen By.''<ref>{{Kilde bok|tittel=Burnettes Roberto Rosellini og Landys "Diverting clichés: femininity, masculinity, melodrama, and neorealism in Open City"|etternavn=|fornavn=|utgiver=Oxford University Press og Cambridge University Press| dato= 2004 | opprinnelsesdato=1987|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ved bruk av psykoanalyse karakteriserer Vincent Rocchio neorealistisk film som konsekvent fremkaller av angst i selve fortellingens struktur.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cinema of Anxiety: A Psychoanalysis of Italian Neorealism|etternavn=Rocchio|fornavn=|utgiver=UT Press|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>