Redigerer Nelly Sachs (avsnitt)

=== Forfulgt forfatter ===
Sachs begynte selv tidlig å skrive, både [[novelle]]r, [[eventyr]] og etterromantisk poesi. Tidlige verk av Nelly Sachs ble brent på [[bokbålene i Nazityskland]] i mai 1933. Imidlertid ønsket hun ikke å gjenutgi disse arbeidene, der det første, ''[[Legende]]n und Erzählungen'' fra 1921, gjenspeiler en kristen-[[intellektuell]] verden påvirket av [[Jakob Böhme]]s [[mystisisme]], den tyske [[Romantikken|romantikken]] og katolsk [[middelalder]]. Etter 1933 oppdaget Sachs, i likhet med mange andre [[Assimilering|assimilerte]] jøder, sin jødiske arv og et slektskap med Jakob Böhme i den jødiske [[Sohar]].<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/sachs-nelly Nelly Sachs i ''Jewish virtual library'']</ref>  
[[Fil:Nelly Sachs Park 2012.jpg|thumb|left|Nelly Sachs park, [[Kungsholmen]] i [[Stockholm]].]]
Faren hennes døde i 1930, men hun blev boende i Berlin sammen med sin mor Margarete. I 1940 ble mor og datter forhørt av [[Gestapo]] som raserte hjemmet deres. De fikk en uke på seg, før de ville bli deportert til en [[konsentrasjonsleir]].<ref>[https://www.mentalfloss.com/article/567089/nelly-sachs-poet-facts Nelly Sachs, ''Mental floss'']</ref>

«Å leve under [[trussel]] innebærer å befinne seg i en åpen [[grav]] uten [[død]],» skrev Nelly Sachs.<ref>Elisabeth Åsbrink: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 201)</ref> Hennes flukt fra [[Nazi-Tyskland]] handler om de rareste tilfeldigheter: Sachs kontaktet alt i 1938 Selma Lagerlöf om hjelp til et [[visum]] til Sverige, men fikk ikke svar. En venninne av familien dro til [[Värmland]] for personlig å forklare Lagerlöf hva som foregikk i Tyskland. Utrolig nok ble hun underveis påkjørt av en buss. I januar 1939 skrev Nelly Sachs et nytt brev til Lagerlöf der hun tryglet om hjelp, men fikk heller ikke denne gang noe svar. Den skadete venninnen ble omsider utskrevet fra sykehuset, og rakk også frem til [[Mårbacka]]; men denne gang ble Lagerlöf så forstyrret av håndverkere på taket at hun ikke oppfattet et eneste ord. Dagen etter gjorde venninnen et siste forsøk; i ren desperasjon skrev hun med store bokstaver en [[bønn]] om hjelp til Nelly Sachs. Selma Lagerlöf husket ingenting av sin brevkontakt med Sachs i 1906; men nå kviknet hun til, og gikk med til å skrive en anbefaling svenske myndigheter: «Det er av betydning for meg at frk Sachs mottas i Sverige.» Visum til Sverige - men bare som [[transit]]land - ble udstedt, og prins [[Eugen av Sverige]] bidro med å finne [[kausjon]]ister som garanti for at Nelly Sachs ikke kom til å belaste den svenske staten.<ref>Elisabeth Åsbrink: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 189-90)</ref> 16. mars 1940 døde Lagerlöf og kunne ikke lenger vært til hjelp.
[[Fil:Koppenplatz_Der_verlassene_Raum.jpg|thumb|Skulpturen «Det forlatte rommet» til minne om Nelly Sachs på Koppenplatz i Berlin. Det overdimensjonerte kjøkkenbordet viser til at hun bare var 1,54 m høy.]]
En tilsvarende nervepåkjenning var den måneden Sachs gikk og ventet på de 175 kronene som et visum ville koste.<ref>[https://search.proquest.com/openview/3613aaee53dd4a7ffc255c2807cc3885/1?pq-origsite=gscholar&cbl=1818564] [[Olof Lagercrantz]]: ''Versuch über die Lyrik der Nelly Sachs'' (s. 339)</ref> Hun mottok deportasjonsordren og visum til Sverige på samme dagen, og hun og moren klarte å få plass på det siste flyet fra Berlin til Stockholm.<ref>[https://www.deutschelyrik.de/sachs.html Nelly Sachs, ''Deutsche Lyrik'']</ref> 12. mai 1940 fløy de fra [[Tempelhof lufthavn]].<ref>[https://www.fabula.org/colloques/document1988.php Erik Pedersen: ''Nelly Sachs' Swedish exile'']</ref>