Redigerer Naturmangfoldloven (avsnitt)

== Utvalgte naturtyper ==
Naturmangfoldloven hjemler også særlig vern av «utvalgte naturtyper» (§52). Kriterier som skal legges til grunn, er blant annet om  naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, om naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller om det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. I forskrift til naturmangfoldloven er følgende fem naturtyper gitt slikt vern: kalklindeskog, [[kalksjø]]er, slåttemark, slåttemyr og hule eiker.<ref>{{Kilde www
| url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512
| tittel=Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven
| besøksdato=2021-07-05
| utgiver=Lovdata}}</ref>
Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av:
{{sitat|
1)	[[slåttemark inkludert lauveng]] klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.
2)	[[slåttemyr]] klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet. Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette.
3)	[[hule eiker]]. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm″. Unntatt er hule eiker i produktiv skog.
4)	[[kalklindeskog]]. Kalklindeskog omfatter kalkskogsmark dominert av lind eller samdominert av lind og hassel/eik.
5)	[[kalksjøer]]. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter.
6)	[[kystlynghei]] klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet. Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.
7)	[[åpen grunnlendt kalkmark]] i boreonemoral sone. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark som vokser på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone. Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NIN-systemet.
8)	[[olivinskog]]. Olivinskog omfatter fastmarksskogsmark på ultramafisk (ultrabasisk) grunn. Med ultramafisk grunn menes fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og oftest dominert av furu. |Forskrift til naturmangfoldsloven. Oppdatert 2020 }}