Redigerer Naturalismen (avsnitt)

== Naturalismen utenfor Frankrike ==
[[Fil:Gerhart Hauptmann nobel.jpg|thumb|[[Gerhart Hauptmann]], som vant [[Nobelprisen i litteratur]] i 1912.]]
[[File:Amalie Skram2 (cropped).jpg|thumb|Amalie Skram, 1905.]]

Frankrike og Paris var brennpunktet til naturalismen, men den spredte seg også til andre land og inspirerte andre forfattere, blant dem var de russiske som [[Leo Tolstoj]] og [[Fjodor Dostojevskij]].<ref name="litt-leksikon"/> I [[Tyskland]] var de viktigste naturalistiske forfatterne [[Gerhart Hauptmann]], [[Arno Holz]] og [[Johannes Schlaf]]. I [[Belgia]] var de viktigste forfatterne [[Cyriel Buysse]] og [[Stijn Streuvels]]. I [[Spania]] var den mest bemerkelsesverdige forfatteren [[Vicente Blasco Ibánez]]. I [[Brasil]] var sjangerens hovedforfatter [[Aluísio de Azevedo]].

Amerikansk naturalisme hadde trender, men dens definisjon hadde ingen enhetlig kritisk konsensus.<ref name="Link"/> Framtredende var [[Stephen Crane]], [[Jack London]], [[Theodore Dreiser]] og Frank Norris, med [[William Dean Howells]] og [[Henry James]] som tydelige markører på den andre siden av det naturalistiske/realistiske skillet.<ref>Weseman, Tyler James (2008): [https://trace.tennessee.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1533&context=utk_gradthes «A Migration of Testes: New York City and American Naturalism, 1890-1925»] (PDF), ''TRACE: Tennessee Research and Creative Exchange''</ref>

I [[Norden]] fikk naturalismen betydelig innflytelse. I [[Danmark]] var [[Jens Peter Jacobsen]] en foregangsmann og deltaker i [[det moderne gjennombrudd]]et fra 1870 og med sin naturvitenskapelige bakgrunn, særlig biologi, og var den som oversatte verkene til den britiske  naturforskeren [[Charles Darwin]], særskilt første utgivelse av ''[[Artenes opprinnelse]]'' i 1872.<ref>Samme år, 1872, som J.P. Jacobsen oversatte Darwins ''The Origin of Species'', ''[[Artenes opprinnelse]]'', til dansk, [https://www.darwinarkivet.dk/en/translations/origin-of-species/index.html «Origin of Species»], ''Darwinarkivet.dk'', oversatte Ingebret Suleng den til norsk. Molden, Gunnar (7. juli 1990): [https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1990/darwins-mann-ved-arendals-gymnas/ «Darwins mann ved Arendals Gymnas»], ''Agderposten''</ref> Men Jacobsen var også selv dikter, og hans debutroman, ''Fru Marie Grubbe: interiøret fra det 17. aarhundrede'' (1876) blir regnet som den første danske naturalistiske roman<ref name="litt-leksikon"/> og ble i 2006 tatt opp i [[Danmarks kulturkanon]] under litteratur.<ref> [https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf «Kulturkanonen, Litteratur, Fru Marie Grubbe»] (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 118–119. Arkivert fra [http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf originalen] 23. oktober 2013.</ref>

Blant betydelig naturalistiske romaner i Norge var [[Arne Garborg]]s ''[[Mannfolk]]'' (1886). Som i Garborgs foregående romanen, ''[[Bondestudentar]]'' (1883), er romanen et tydelig innlegg i samtidens samfunnsdebatt.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/mannfolk/i «Mannfolk av Arne Garborg»], ''Bokselskap''.</ref> ''Mannfolk'' er en naturalistisk roman som diskuterte moralen i samtidens [[Oslo|Kristiania]] og som fremmet forslag til hvordan folk kunne få det bedre, som å gi kvinner betre vilkår og at mann og kvinne skulle kunne bo sammen selv om de ikke var gifte. For dette ble det oppstyr og Garborg ble sett på som «landets farligste mann».<ref name="Garborgsenteret">Johansen, Ørjan Zazzera (20. januar 2023): [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/arne-og-hulda-garborg-sine-verk/ «Bøkene til Arne og Hulda Garborg»], ''Garborgsenteret''.</ref>

[[Amalie Skram]]s monumentale romansyklus ''[[Hellemyrsfolket]]'' (1887-1898) har blitt stående som et av de mest naturalistiske sentrale verker i norsk litteraturhistorie.<ref>[https://www.gyldendal.no/artikler/amalie-skram/ «Amalie Skram»], ''Gyldendal''</ref> I henhold til [[Edvard Beyer]] var hun naturalist, «ikke av teori, men av smertelig erfaring. Usentimental medlidenhet var hennes viktigste inspirasjon.»<ref name="Beyer_276">Beyer, Edvard (1972): «Nordisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie, bind 9: Naturalismen (1860-1890)'', Cappelen, s. 276</ref> I særlig grad omhandler bøkene de tragiske skjebnene til fattigfolk og med stort fokus på sosial nød og urett, noe som karakteristisk for den norske naturalismen, som håpet å endre samfunnet gjennom litteraturen.<ref>[https://framtida.no/2019/04/21/naturalistiske-trekk-i-hellemyrsfolket «Naturalistiske trekk i ''Hellemyrsfolket''»], ''Framtida'' 21.april 2019</ref> I [[Christian Krohg]]s roman om [[sydame|sypiken]] ''[[Albertine (roman)| Albertine]]'' (1884), der han viser sypikenes uavbrutte skjebne med [[prostitusjon]] og [[fattigdom]]. Var du født fattig ville du forbli fattig resten av livet.

Sosial skyldfølelse og medfølelse gjorde mange norske forfattere til realister. Ikke minst fattigdommen og [[prostitusjon]]en i byene, særlig [[Oslo|Kristiana]]. I tillegg fikk den moderne tid en [[Kristiania-bohemen|bohembevegelse]] som brøt med borgerlige seksualnormer og krevde økonomiske vilkår for kvinnene slik at de ikke trengte å selge seg. [[Hans Jæger]] skrev [[Fra Kristiania-Bohêmen]] (1985) og tilsvarende med [[Christian Krohg]]s ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'' som begge, på hvert sitt vis, satte problemene under debatt.<ref name="Dale_108">Dale, Johs. A. (1972): ''Norsk litteraturhistorie'', 11. opplag, Cappelens forlag, s. 108</ref> Begge bøkene ble beslaglagt og Jæger dømt til fengsel. I retten holdt Jæger en forsvarstale, som også var et forsvar for naturalismen som litterær retning:

<blockquote>
''«Literaturens opgave i udviklingens tjeneste, det er jo den: gjennem en fremstilling af ulykkens og elendighetens tilblivelse at afdække ulykkens og elendighedens rødder, for å at ulykkens og elendigheden kan bli rykket  op med roden.»''<ref name="Dale_108"/>
</blockquote>

Naturalistisk drama i Norden hadde både [[Henrik Ibsen]] i fremste rekke. Ibsen førte an i overgangen fra sen idealisme til samfunnskritisk naturalisme og videre til ny symbolisme. I Sverige fulgte den tyve år yngre [[August Strindberg]] i Ibsens fotspor, og med en satirisk gjennomslagskraft som var preget av hans dynamiske aktivitet, men han hadde sine viktigste bidrag til verdenslitteraturen i overgangen til det nye århundret.<ref name="Beyer_276"/> I Frankrike ble det nordiske naturalistiske drama omtalt som ''comédie rosse'', «den brutale komedie», i betydningen at det var «en ubarmhjertig, objektiv analyse av den borgerlige middelklassens hykleriske dobbelmoral.»<ref name="litt-leksikon"/> Ibsens ''[[Gengangere]]'' (1881), der Osvald Alving dør som en følge av arv og miljø, og er kanskje det som nærmest kommer det naturalistiske idealet til Zolas krav om å framstille menneskene som produkter av arv og miljø. I hans stykke ''[[Et Dukkehjem]]'' (1879) tar Nora selv et valg og forlater sin ektemann, Helmer, og sine barn. Strindbergs ''[[Frøken Julie]]'' (1888) som problematiserte hvor arv og miljø fører til tvangsmessige overskridelser i det ulovlige seksuelle forholdet mellom den sarte adelskvinnen og hennes tjener, og som til sist ender i selvmord.<ref name="litt-leksikon"/>