Redigerer Nationale Volksarmee (avsnitt)

===Oppløsningen av NVA===
[[File:Bundesarchiv Bild 183-1988-0704-410, Heinz Keßler.jpg|thumb|NVAs leder, ''Armeegeneral'' [[Heinz Keßler]] ble arrestert i 1991, dømt til syv og et halvt års fengsel og løslatt i 1998 etter soning i [[Justizvollzugsanstalt Hakenfelde]].]]
[[File:Bundesarchiv Bild 183-1982-0212-302, Fritz Streletz.jpg|thumb|NVAs nestleder, ''Generaloberst'' Fritz Streletz, ble dømt til fem år og seks måneders fengsel etter gjenforeningen]]
NVA ble oppløst 2. oktober 1990, dagen før DDR ble oppløst som stat i forbindelse med [[Tysklands gjenforening]]. Dets utstyr og bygninger ble levert over til [[Bundeswehr]] i den grad Bundeswehr ønsket det. De fleste fasiliteter ble stengt og utstyr ble enten solgt eller gitt bort til andre land.

Flere av de høyeste offiserene i NVA ble straffeforfulgt for forbrytelser begått under den kalde krigen. NVAs leder, ''Armeegeneral'' [[Heinz Keßler]] ble fengslet i 1991 og i 1993 ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for anstiftelse til drap. I høyesterett ble Kessler i 1994 dømt som medskyldig i drap, og straffen på syv og et halvt års fengsel ble bekreftet. Kessler ble løslatt på prøve av helsegrunner i 1998 etter å ha sonet i fengselet [[Justizvollzugsanstalt Hakenfelde]] i Berlin.<ref>«[https://www.washingtonpost.com/world/europe/heinz-kessler-hardline-east-german-defense-minister-dies-at-97/2017/05/04/e74bcf26-30d6-11e7-9534-00e4656c22aa_story.html Heinz Kessler, hardline East German defense minister, dies at 97]», The Washington Post</ref> NVAs nestleder, ''Generaloberst'' Fritz Streletz, ble dømt til fem år og seks måneders fengsel.

De aller fleste tidligere offiserer og soldater i NVA ble arbeidsløse etter gjenforeningen. Av NVAs 36 000 offiserer fikk bare 3200 yngre offiserer (som utgjorde under 9% av NVAs offiserer), og ingen i høyere grader, etter søknad og individuell vurdering ny jobb i [[Bundeswehr]]; dette utgjorde under halvparten av de tidligere NVA-offiserene som hadde søkt ny jobb i Bundeswehr. Blant de menige soldatene som søkte seg til Bundeswehr ble en større andel akseptert. Ingen med grad i NVA høyere enn oberstløytnant kom i betraktning for ansettelse i Bundeswehr, da de ble regnet som for belastet på grunn av sin nærhet til SEDs regime. Av de som fikk ny jobb ble samtlige innplassert minst en grad lavere enn de hadde hatt i NVA, men i noen tilfeller også to eller tre grader lavere.<ref name="bundesheer">{{Kilde www |url=http://www.bundesheer.at/truppendienst/ausgaben/artikel.php?id=1005 |tittel=Die Geschichte der Nationalen Volksarmee der DDR 1956 bis 1990 |besøksdato=2017-10-28 |arkiv-dato=2017-10-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171028144630/http://www.bundesheer.at/truppendienst/ausgaben/artikel.php?id=1005 |url-status=yes }}</ref> Bundeswehr har følgelig aldri hatt offiserer i høyere grader med bakgrunn fra NVA. De fleste tidligere NVA-offiserene som fikk jobb i Bundeswehr var tekniske spesialister som ble ansatt på midlertidige kontrakter på underoffiser- eller løytnantnivået, og arbeidsoppgavene deres bestod primært i å hjelpe til med demontering og avhending av NVAs materiell og installasjoner, og vakthold ved installasjonene frem til de ble stengt;<ref>Frederick Zilian: ''From Confrontation to Cooperation: The Takeover of the National People's (East German) Army by the Bundeswehr'', s. 105, Greenwood Publishing Group, 1999</ref> de fleste ble sagt opp innen to år, ofte på kort varsel, etter at det ikke lenger var behov for deres tjenester. I 2002 hadde bare 5% av hele Bundeswehrs personell tidligere tjenestegjort i NVA, for det meste som menige soldater, og andelen har senere sunket ytterligere. Av NVAs tidligere offiserer levde mange etter gjenforeningen på sosialstønad og oppfattet at de ble sett på som en [[paria]]; de færreste var i stand til å finne jobber i det sivile livet da tjeneste i NVA ble regnet som sterkt diskvalifiserende, og de få som fant nye jobber jobbet som vektere, postbud, lastebilsjåfører og andre manuelle yrker. Andrew Bickford nevner som eksempel en tidligere NVA-oberst i 60-årene som jobbet som bagasjelemper på en flyplass. En annen tidligere NVA-offiser uttalte: «Jeg prøvde i lang tid å finne en jobb, og ingen ville så mye som se på meg. Med en gang de så 'NVA' på søknaden var det over».<ref name="Journals" />

Pensjonsmessig var tidligere NVA-offiserer dårlig stilt: Ettersom NVA-offiserer ikke hadde hatt pensjonsopptjening i Forbundsrepublikken Tyskland før gjenforeningen fikk de pensjoner som kunne være på så lite som 30% av en vesttysk offiser på samme nivå; vesttyske offiserer hadde også rett til å tjene inntil 120% av sin fra før langt høyere pensjon uten å få kutt i pensjonen, mens tidligere NVA-offiserer fikk kutt i sin minstepensjon ved all inntekt utover DM 650 (ca. NOK 3000).<ref name="Journals" />

Etter gjenforeningen mistet alle tidligere offiserer og soldater i NVA retten til å bruke den militære graden de hadde hatt i NVA i det gjenforente Tyskland (herunder med det vanlige tillegget «a.D.», ''außer Dienst'', som betyr pensjonert), og bare de som fikk ny ansettelse i Bundeswehr har rett til å bruke militær grad i Tyskland og da bare den graden de oppnådde i Bundeswehr.<ref>»[http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-verteidigungspolitik/199278/wiedervereinigung Degradierung und Übernahme]», Bundeszentrale für politische Bildung</ref> Den tyske føderale regjeringen har begrunnet dette med at DDRs lover ikke er gjeldende rett i Forbundsrepublikken Tyskland og at det dermed ikke finnes noe lovgrunnlag for at tidligere NVA-personell kan bruke militære grader, og at det ikke er en sak for Forsvarsdepartementet hvordan tidligere NVA-personell kan titulere seg.<ref>[http://dipbt.bundestag.de/doc/btd/12/050/1205007.pdf Antwort der Bundesregierung auf die Kleine Anfrage der Abgeordneten Dr. Ruth Fuchs und der Gruppe der PDS/Linke Liste], Drucksache 12/4815, Deutscher Bundestag</ref> Inntil [[1. mars]] [[2005]] ble tjenestetid i NVA i vernepliktsrettslig sammenheng betegnet som «tjenestegjort i utenlandsk militær styrke»; formuleringen ble i 2005 endret til betegnelsen «tjenestegjort utenfor [[Bundeswehr]]», men er fortsatt en bestemmelse om tjeneste i alle utenlandske militære styrker.<ref name="bundesheer" /> Denne situasjonen for tidligere NVA-personell skiller seg fra situasjonen for personell i tidligere militære organisasjoner på tysk jord, i første rekke personell som tjenestegjorde i Wehrmacht; for disse finnes det en egen lovbestemmelse som eksplisitt gir dem rett til å bruke sin militære grad. Bickford nevner som eksempel en tidligere general i NVA som fikk vite fra Forsvarsdepartementet at han ikke kunne kalle seg general i Tyskland, men han kunne kalle seg pensjonert løytnant på bakgrunn av sin tjeneste i Wehrmacht i unge år.<ref name="Journals" /> Ifølge Bickford er det en utbredt oppfatning blant tidligere NVA-offiserer at de behandles som annenrangs borgere og blir utsatt for diskriminering og «seiersjustis»; på den annen side peker Bickford på at det er en utbredt oppfatning i Bundeswehr at NVA-offiserene var landssvikere under den kalde krigen som var villige tjenere av et urettferdig regime og en totalitær ideologi, at de var medansvarlige for den kalde krigen og delingen av Tyskland og, mest graverende, at de støttet Tysklands «erkefiende» Sovjetunionen.<ref name="Journals" /> Bickford peker på at det blant Bundeswehrs militære ledere og offiserskorps generelt var en stor uvilje mot å la tidligere NVA-offiserer tjenestegjøre i Bundeswehr eller i det hele tatt regne dem som tyske soldater eller profesjonelle soldater, og at Bundeswehr etter gjenforeningen i stor grad fikk gjennomslag for sin holdning om at NVA-offiserer ikke kunne regnes som tyske soldater eller få tjenestegjøre i Bundeswehr annet enn i spesialtilfeller og på lavt nivå. Selv om antikommunisme hadde vært en av de viktigste politiske doktrinene i Vest-Tyskland og «en sak som den vesttyske staten gav veldig sterk offentlig støtte»<ref>Lora Wildenthal, The Language of Human Rights in West Germany, s. 170, University of Pennsylvania Press, 2012, ISBN 9780812244489</ref> peker Bickford på at denne doktrinen stod enda sterkere i Bundeswehr enn i resten av staten.<ref name="Journals" /> Bickford viser til at selv om bare utvalgte høyere NVA-offiserer ble individuelt straffeforfulgt gjennom rettsvesenet blir NVA-offiserene som gruppe utsatt for «straff» gjennom byråkratiske virkemidler som symbolsk, økonomisk og sosial marginalisering, og ekskludering fra tysk militær tradisjon, i første rekke etter ønske fra ledelsen i Bundeswehr og Forsvarsdepartementet.<ref name="Journals" /> Bickford skriver:
:«Etter at NVA øyeblikkelig ble oppløst ved gjenforeningen ble majoriteten av NVA-offiserer arbeidsløse over natten, fratatt sin status som offiserer og fremstilt av vesttyskerne som 'taperne' av den kalde krigen. For disse mennene var gjenforeningen ikke en gledelig og ønsket hendelse; i stedet utgjorde den slutten på deres karrierer, sosiale sikkerhet, status og staten de hadde sverget å forsvare. [...] Tidligere NVA-offiserer blir regnet som de 'onde' tyskerne som tjente et 'illegalt' regime og tapte den kalde krigen, mens det vesttyske militæret og dets offiserer er de 'gode' tyskerne som tjente det 'legitime' Tyskland og vant den kalde krigen. [...] Mange Bundeswehr-offiserer mente at tidligere NVA-offiserer ikke kunne eller burde regnes som 'tyske soldater'».<ref name="Journals">Andrew Bickford: [http://journals.cambridge.org/download.php?file=%2FCSS%2FCSS51_02%2FS0010417509000127a.pdf&code=0c96a393f2b4c8db00828a47df480146 Soldiers, Citizens, and the State: East German Army Officers in Post-Unification Germany], Comparative Studies in Society and History, Volume 51, Issue 2 April 2009, pp. 260–287</ref>