Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

== Nøkkelelementer i nasjonalsosialistisk ideologi ==
{{Utdypende|Holocaust|Dolkestøtlegenden}}
Nasjonalsosialismen hadde mye til felles med den italienske [[fascismen]], og deres totalitære ideologi pekte ut kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen, og jødene som fiender.<ref name=HL-senteret />

[[Den russiske revolusjon]] i 1917 skapte en stor oppmerksomhet rundt og interesse for [[Lenin]]s versjon av [[marxisme]]n, det fikk mange sosialister til å godta revolusjonære prinsipper. [[Den bayerske sovjetrepublikken|Den bayerske sovjetrepublikk]] 1918&ndash;1919, og [[spartakistopprøret]] i 1919 i [[Berlin]] var begge manifestasjoner av den russiske revolusjonen. ''[[Frikorps]]ene'', som var løst organiserte paramilitære grupper bestående hovedsakelig av tidligere soldater fra første verdenskrig, ble brukt til å knuse Den bayerske sovjetrepublikk og spartakistopprøret. Flere ledere av frikorpsene, inklusive Ernst Röhm, ble senere sentrale skikkelser i NSDAP og senere [[Waffen-SS]]. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen vokste derfor ut av motstanden mot det [[bolsjevisme|kommunistinspirerte]] opprøret som skjedde i Tyskland i etterkant av første verdenskrig.

Nederlaget i første verdenskrig, og den påfølgende [[Versaillestraktaten]], bidro til såret nasjonal stolthet, men også til nasjonalsosialistenes appell.<ref name=HL-senteret /> [[Dolkestøtslegenden]], som hadde sitt opphav i den rasistiske, elitistiske, og ultranasjonalistiske [[Völkischbevegelsen]], hevdet at kommunistene og jødene hadde forrådt Tysklands armé under første verdenskrig med [[Novemberrevolusjonen]]. [[Weimarrepublikken]] og demokratiet fikk også skylden for krigsnederlaget.<ref name=HL-senteret /> Den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilte senere Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig 'nasjonal opposisjon' — fjorten år med styre av jøder, marxister, og 'kulturbolsjevister' som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den 'nasjonale revolusjon' i 1933».<ref>Kolb, Eberhard: ''The Weimar Republic'', side 140, New York: Routledge, 2005, {{ISBN|0415344425}}</ref>

Videre ønsket nasjonalsosialismen å bygge et volksgemeinschaft (folkefellesskap) ved å eliminere «rasefremmede» elementer. Dette inkluderte kommunister, sosialdemokrater og liberalere, og særlig jøder. Nazistene hevdet at jødene «undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en «parasittisk» rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen).» [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217 /> Volksgemeinschaft skulle, ifølge nasjonalsosialistene, beskytte tysk næringsliv, gi sosioøkonomisk sikkerhet, og bekjempe klassekampen.<ref name=HL-senteret /> 

Ifølge ''[[Mein Kampf]]'' skal Hitler ha utviklet sine politiske teorier etter nøye studier av politikken til den [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] stat. Hitler var født innenfor denne staten (bodde i Østerrike til 1913) og trodde at et etnisk og språklig mangfold hadde svekket staten. Videre så han demokratiet som en destabiliserende kraft fordi demokratiet la makt i hendene på etniske minoriteter som han påstod hadde incentiver til videre svekking og destabilisering av staten.

=== Volksgemeinschaft === 
Det nasjonalsosialistiske Tyskland var grunnlagt på det rasistisk definerte begrepet «det germanske folk». Dette er et sentralt prinsipp i ''Mein Kampf'', symbolisert av mottoet Ein Volk, ein Reich, ein Führer (et folk, et rike, en fører).

Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «[[volksgemeinschaft]]»(folkefellesskap)<ref>«A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83.</ref> – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».<ref name=ofstad_side_165 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 165, Pax 1971</ref> 
Volksgemeinschaft-konseptet var bygd på ideen om menneskers ulikhet, og ideen om at kamp mellom såkalte «raser» og nasjoner er historiens drivkraft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> Nazistene ønsket å organisere og transformere Tyskland til et våpen i «førerens» hender slik at landet, i deres øyne, ble uovervinnelig.<ref name=ofstad_side_165 /> Alle tyskere blir i dette konseptet ansvarlige overfor «føreren» men ikke motsatt. I et volksgemeinschaft er «føreren» folkeviljen og den «sanne volksgemeinschaft».<ref name=ofstad_side_167 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 167, Pax 1971</ref>

Dette folkefelleskapet fordret at det ble bygd på bekostning av dem som nazistene definerte som utenforstående, og især jøder ble ansett som et hinder for realiseringen av volksgemeinschaft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 >Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 84.</ref> I Hitlers antisemittiske forestilling var jøder en fare for volksgemeinschaft fordi han mente at de var såkalt «parasittisk» av «natur», og «forringet» vertsnasjonens blod med «raseblanding». I tillegg mente han at jøder spredte «undergravende ideer» som ville bryte ned volksgemeinschafts besluttsomhet til å krige for [[lebensraum]]. Den blotte tilstedeværelsen av jøder utgjorde dermed i Hitlers øyne en fare for et «reint» volksgemeinschaft, som etter hans syn var en forutsetning for Tysklands erobring av lebensraum.<ref>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 218</ref> [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 217</ref>

Også venstresiden, med dets fokus på klassekamp og internasjonal solidaritet, ble sett på som et hinder.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83–84.</ref> Sosioøkonomiske konfliktlinjer ble betraktet som «ikke-tyskt», og klassekamp og internasjonal solidaritet ble fordømt som en «jødisk-marxistisk svindel».<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85.</ref> Fagforeningene ble knust,<ref name = tooze_side_100 /> i tillegg til andre institusjoner som kunne begrense Hitlers makt.<ref name=ofstad_side_166 /> Klassekampen ble forsøkt avviklet, og klassebevissthet avvist,<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> og målet var å få arbeidere til å glede «seg over arbeidsgivernes gevinst», og få arbeidsgiverne til å glede seg over arbeidernes arbeid.<ref name=ofstad_side_166 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 166, Pax 1971</ref> Med fagforeningene borte fikk næringslivet frie tøyler i sine anliggende. Lønninger ble fryst på et lavt nivå sommeren 1933, og det ble slutt på [[tariffavtale|kollektive forhandlinger]]. Sammen med kartellisering av næringslivet ble forholdene lagt til rette for bedringen av profitt.<ref name = tooze_side_100>Tooze, Adam: ‘’The Wages of Destruction: The Making and Breaking of the Nazi Economy’’, side 102, Penguin 2006</ref>

Det nazistene la i begrepet sosialisme var ensbetydende med volksgemeinschaft.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85–86.</ref> Dette er i kontrast til den alminnelige definisjonen av [[sosialisme]] som refererer til samfunnets sosialisering av produksjonsmidlene. Hva Hitler la i begrepet «sosialisme» kan best illustreres, ifølge Nicholls, med hans eget utsagn:«Hvorfor skape problemer med å sosialisere banker og fabrikker? Vi sosialiserer mennesker».<ref>Nicholls,A. J. (2014) «Germany». I Woolf, S.J. ‘’ Routledge Library Editions: Racism and Fascism: Fascism in Europe’’. Routledge. Side 66.</ref> Nasjonalsosialismen ønsker med dette å integrere arbeiderklassen i nasjonen ved å oppheve klassekampen, men ikke klassesamfunnet.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 40.</ref> Arbeiderrelaterte organisasjoner og meglingsinstanser ble erstattet av bedrifts-gemeinschafter, hvor sjefene var et speilbilde av «føreren». Arbeiderne måtte sverge troskap og lojalitet til sine sjefer. Målet var å styrke arbeidernes lojalitet til bedriften og sjefen, og dermed integrere arbeiderklassen i volksgemeinschaft gjennom bedrifts-gemeinschaftene. Arbeidere og deres representanter ble også undertrykt og utsatt for terroristisk overvåkning. Gestapo ble brukt mot streiker, og det ble opprettet mini-konsentrasjonsleirer tilknyttet store bedrifter for å kue arbeidere.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 48.</ref>

Til sammenligning, [[sosialisme|sosialistiske ideologi]] motsetter seg idéen om nasjonalstater som den ser på som en kunstig oppdeling som støtter status quo og undertrykkelse. Den argumenterer at en uheldig konsekvens av nasjonale stater er at de leder til strider med aggresjon, strider som utkjempes for å tjene interessene til de styrende klasser.

===Rasisme og antisemittisme===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust|Völkischbevegelsen}}

Hitler mente at den såkalte «germanske rase» var «overlegen», og etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble [[rasisme]]n, spesielt [[antisemittisme]]n, institusjonalisert<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/outreach/en/article.php?ModuleId=10007679|tittel=Nazi racism|besøksdato=20.04.2016|forfattere=|dato=|forlag=United States Holocaust Museum}}</ref> - som til slutt kulminerte i [[holocaust]].

Hitlers grunnleggende forestilling var at livet var en evig kamp for herredømme og overlevelse. Ifølge Holborn var denne enkle [[darwinismen]] kombinert med en like primitiv «rasisalisme» (forestillingen om at menneskene består av naturlige og klart adskilte «raser»), og at såkalte «raser» er historiens fremste drivkraft. Hitler innså at tyskerne ikke var en «ren rase», men mente likevel at «rene raser» var overlegne.<ref name=":1" /> Hitlers raseteori var preget av [[Völkischbevegelsen|völkisch-tenkning]] og fremholdt at den såkalte «[[ariere|ariske rase]]» (eller nordiske og fremst blant disse den tyske <ref name=":1" />) er en «herrerase», og at den står over alle andre «raser». Han hevdet at en nasjon er det største som vokser opp av en «rase», og at store nasjoner (ment bokstavelig som nasjoner med stort geografisk omfang) selv innebærer fremvekst av «høyverdige raser». Slike nasjoner, ifølge Hitler, utviklet kulturer som naturlig vokste ut av «raser» med «naturlig god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot». De «svake» nasjonene, sa Hitler, bestod av såkalte «urene» eller av «blandingsraser», fordi de kulturelt var splittet og motsetningsfylte og derfor «svake kulturer». De verste av alle, ifølge Hitler, var såkalte «parasittiske [[Untermensch|Untermensch»]], «undermennesker». I denne gruppen plasserte han først og fremst jødene, men også sigøynere, homoseksuelle, funksjonshemmede, og også såkalte «anti-sosiale», slike som ble betraktet som ''lebensunwertes Leben'' det vil si «ikke-verdige» liv på grunn av deres påståtte «underlegenhet» og «tilkortkommenhet». Forfølgelsene av homoseksuelle som en del av [[holocaust]] har fått en større faglig oppmerksomhet etter 1990-årene.

Folk av [[slavere|slavisk]] avstamming ble betraktet som «laverestående», men bare marginalt «parasittisk», fordi de hadde sine egne land og nasjonalstater. Når mange av slaverne bodde innenfor grensene til germanerne, for eksempel i Østerrike, så Hitler på dette som en etnisk invasjon av det «germanske [[Lebensraum]]» utført av fremmede folkegrupper med insentiver til å styrke Østerrikes lojalitet til disse gruppers opprinnelige etniske og kulturelle nasjonale tilhørighet.

I henhold til nasjonalsosialistisk doktrine er det en opplagt galt å tillate eller oppmuntre til flerspråklige og [[multikulturalisme|multikulturelle]] nasjoner. En grunnleggende nasjonalsosialistisk målsetting var ensretting av alle tysktalende folk som tidligere var blitt splittet opp i flere stater. Hitler påstod at nasjoner som ikke var i stand til å forsvare sitt territorium ikke fortjente noe territorium. Han tenkte på de «slaviske raser» som mindre leveverdige enn sin egen «herrerase». Spesielt var det slik at om en «herrerase» krevde plass, «[[Lebensraum]]», så hadde «herrerasen» rett til å fortrenge de stedegne, men «mindreverdige raser». Hitler trakk paralleller mellom Lebensraum og den amerikanske politikk for etniske rensning og omplassering av amerikansk [[urfolk|urbefolkning]], noe som Hitler så på som en nøkkelfaktor for suksessen til [[USA]].

Hitler proklamerte at «hjemløse raser» uten tilknytning til en stat per definisjon var «parasittiske raser», og jo rikere enkeltindivider av en «parasittiske rase» var, jo mer ondartet var «den snylteriske egenskapen» ment å være. Ifølge den nasjonalsosialistiske læren kunne «herrerasen» forsterke seg selv ved å eliminere «parasittiske raser». Dette var begrunnelsen for nasjonalsosialistenes undertrykkelse og utryddelse av jøder og sigøynere, også kalt holocaust, hvor millioner av mennesker ble drept.

==== Nasjonalsosialisme og angelsaksere ====
Hitler beundret det britiske imperiet som et strålende eksempel på ekspanderende «nordeuropeisk genialitet». Raseteorier ble utviklet både i Storbritannia og andre steder i løpet av det nittende århundre for å forsvare ekspansjonen som kolonimakter. Beundring for «nordeuropeiske ariske raser» sprang ut fra slike teoriretninger. Spesielt viktig var idéer om at nordeuropeere representerte den høyeste forgrening av det «ariske folk», som i oldtiden hadde ekspandert til [[India]] og skapt den indiske kulturen. Slike teorier om rasistisk imperialisme forsvarer idéen om at noen «raser» hadde en nedarvet «overlegenhet», født til å herske, mens andre var «parasitter» eller «laverestående», «primitive folk». Disse konseptene ble ofte kopiert av nasjonalsosialistene.

I løpet av de tidlige år av bevegelsen beundret Hitler på samme måten [[USA]] (USA). I ''Mein Kampf'' lovpriste han USA for dets rasebaserte anti-immigrasjons-lover og for [[apartheid]]politikken. Ifølge Hitler var USA en suksessfull nasjon fordi den hadde maktet å holde seg «ren» fra de «mindreverdige raser». Men, en krig nærmet seg og hans syn på USA ble mer negativt og han trodde at Tyskland ville få en lett seier over USA, fordi USA, ifølge senere estimater, hadde blitt en «blandingsrasenasjon», og kalte den «håpløst negrofisert».
 <!-- ===Homoseksualitet===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust}}
[[Homofili|Homoseksualitetens]] rolle innenfor det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP blir av de fleste historikere betraktet som anekdotisk. Noen begrensede grupperinger som for eksempel «the International Committee for Holocaust Truth» og boken Scott Lively og Kevin E. Abrams: ''The Pink Swastika: Homosexuality in the Nazi Party'' argumenterer for at mange homoseksuelle var involvert i de innerste sirkler av NSDAP. Eksempler på slike personer var lederen av [[Sturmabteilung]] (SA) [[Ernst Röhm]] (henrettelsen av Röhm har blitt vagt begrunnet med hans påståtte homoseksualitet), Max Bielas og flere. De fleste menneskerettighetsorganisasjoner og –grupper ser dette som en fordømmende hatpropaganda som rører opp under opphetede debatter og fører til beskyldninger om sensurering og hatefullt snakk fra begge sider. De fleste historikere og fagkyndige på [[fascisme]] tar avstand fra Livelys og Abrams arbeid, og avviser dette som en kampanje mot de homofiles rettigheter.-->

=== Nasjonalsosialistene og romantikken ===
{{Utdypende|Nasjonalsosialistisk arkitektur}}
[[Bertrand Russell]] forteller at nasjonalsosialisme springer ut fra en annen tradisjon enn andre, samtidige ideologier, det være seg kapitalisme eller kommunisme. Det er derfor nødvendig å utforske slike forbindelser for å forstå nasjonalsosialismen grunnverdier, uten å trivialisere bevegelsen slik den fremsto i sin storhetstid på [[1930-årene]] som svært lite annet enn [[rasisme|rasistisk]].

Mange historikere påpeker at antisemittiske elementer som man ellers ikke gjenfinner i tilsvarende fascistiske bevegelser i [[Italia]] og [[Spania]], ble tatt opp av Hitler for å vinne popularitet for sine tanker. Antisemittiske fordommer var svært vanlig blant massene i Tyskland på denne tiden. Det blir påstått at massiv aksept for bevegelsen krevde antisemittisme, så vel som smiger av det sårede, stolte tyske folk etter nederlaget i første verdenskrig. Andre så på antisemittismen som sentral i Hitlers verdensbilde.

Mange ser sterke forbindelser mellom nasjonalsosialismens grunnverdier og den fornuftsstridige tradisjon i romantikkbevegelsen tidlig i det nittende århundre. Styrke, lidenskap, avstand til hysteri, [[utilitarisme]], tradisjonelle familieverdier og hengivenhet til fellesskapet ble verdsatt av nasjonalsosialistene. Dette var tradisjoner som først ble uttrykt av mange av romantikkens artister, musikere og skribenter senere også av den nasjonalsosialistiske elite – den antikke greske vane med homoseksuelle relasjoner mellom militære og yngre gutter ble tilbedt især i [[Platon]]s arbeider, og støttet av tyske sensualister som Röhm, Bielas og Wessel. Den tyske romantikken uttrykte spesielt disse verdiene. For eksempel identifiserte Hitler seg selv med musikken til [[Richard Wagner]] (en referert antisemitt og forfatter av ''Das Judenthum in der Musik'' og idol for den unge Hitler). Wagners viktigste operaverk, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', uttrykker ariske idealer, inneholder det noen mennesker tolker som antisemittiske karikaturer og feirer tradisjonelle norrøne, ariske folkelige overleveringer og verdier. Like viktig var imidlertid streben etter en mer «naturlig» tilværelse, og det man så som kamp mot politisk og kulturell «[[dekadanse]]» innen kunsten kalt «[[Entartete Kunst|Entartet]]» («utartet»).

Idealiseringen av tradisjoner, folklore, klassisk tenking, [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den stores]] lederskap, avvisningen av liberalismen som preget [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] og avgjørelsen om å kalle den tyske stat for [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] (som peker videre tilbake til middelalderens [[Tysk-romerske rike]] som «første rike» og forløperen til [[Det tyske keiserrike]]) har ledet mange til å betrakte nasjonalsosialistene som reaksjonære.

===Religion og mystikk===
Hitler utviklet sine begrunnelser til å bli en religiøs lære, og hevdet at de religiøse læresetningene som stemte med hans «sannheter», var de sanne religioner og ble legitimeringer som han kunne gjemme seg bak. De som taler om kjærlighet og toleranse, «imot samsvar med fakta», ble sagt å tilhøre underordnede eller falske religioner. Spesielt intelligente personer av «slavisk rase», mente Hitler, forsøkte alltid å legge hindringer i veien for «herrene» ved å reklamere for falske religioner og falske politiske doktriner.

De ideologiske røttene som utviklet seg til den germanske ''nasjonalsosialismen'' var tuftet på utallige kilder i europeisk historie, med linjer tilbake til [[19. århundre|1800-tallets]] romantiske idealisme, og også basert på mistolkede tanker fra [[Friedrich Nietzsche]] om «oppadstigende arv» mot målet om [[Overmennesket]] (supermennesket). Hitler var en ivrig leser og var mottakelig for idéer som kom til å påvirke nasjonalsosialismen hentet fra konkrete publikasjoner slik som [[Germanenorden]] eller [[Thuleselskapet]].