Redigerer Nasjonalmuseet (avsnitt)

=== Nasjonalgalleriet ===
{{Omdirigering|Nasjonalgalleriet}}
[[Fil:Nasjonalgalleriet oslo.jpg|thumb|Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: [[Adolf Schirmer]] og [[Heinrich Ernst Schirmer]]. {{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}{{Koord|59|54|58.100|N|10|44|16.098|E|type:landmark_region:NO-03|navn=Nasjonalgalleriet}}]]
[[File:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|Bysten av [[Trajan]] var del av [[Paus-samlingen]] på drøyt 60 skulpturer fra klassisk oldtid som ble gitt til Nasjonalgalleriet av pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]] fra 1918 som grunnlag for et museum for klassisk oldtid]]

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som ''Den norske stats sentralmuseum for billedkunst''. Siden 1882 har det hatt tilhold i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i Oslo, i et bygg tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer|Heinrich Ernst]] og [[Adolf Schirmer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalgalleriet/nasjonalgalleriets-historie/|tittel=Nasjonalgalleriets historie|besøksdato=2021-04-25|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> Bygningens eksteriør og interiør ble [[Kulturminnevern i Norge|fredet]] av [[Riksantikvaren]] i januar 2012.<ref>[http://www.arkitektnytt.no/nasjonalgalleriet-er-fredet Informasjon om fredningen av Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata på arkitektnytt.no. Besøkt 2012-01-15]</ref>

I 1837 vedtok [[Stortinget]] sin først bevilgning til en statlig kunstsamling. Alt i mai samme år ble det innkjøpt 28 malerier for {{formatnum:1500}} [[spesiedaler]] i København, blant annet hva man tok for å være en kopi av «[[Mona Lisa]]», malt av en elev av [[Leonardo da Vinci]]. Det viste seg å være en [[forfalskning]], trolig utført på 1700-tallet. Innkjøpet ble skipet til Christiania i dampbåt og lagret på [[Tegneskolen]] frem til [[stattholder]] [[Herman Wedel Jarlsberg]] overlot dem et rom i [[Stiftsgården i Christiania|Stiftsgården]]. I noen år ble de utstilt i tjenerfløyen på slottet, som fremdeles var byggeplass. Deretter tilbrakte de syv år i noen brannfarlige rom i Hielms gate før retur til Stiftsgården, der de fikk plass i et hjørnerom med utett tak og skjeve vinduer og dører. I 1882 fikk Nasjonalgalleriet omsider leie en etasje i Skulpturmuseet på [[Tullinløkka]], selv om også disse lokalene viste seg for trange og fuktige. Det ble gjort tiltak for å bedre inneklimaet, men i 2001 ble det oppdaget at oppvarming og [[luftfukter]]e var koblet til lampene. Når disse ble slått av etter stengetid, ble også klimaapparatene slått av.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2022-06-04/hvelv-bakom-hvelv-apner-seg-uendelig] [[Bendik Wold]]: «Hvelv bakom hvelv åpner seg uendelig», ''[[Klassekampen]]'' 4. juni 2022</ref>

[[Kunsthistoriker]]en [[Jens Thiis]] var direktør ved Nasjonalgalleriet fra 1908 til 1941. Thiis var internasjonalt orientert, og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av industriarving [[Olaf Schou]] (1909), [[trelast]]arving og [[pave]]lig [[kammerherre]] [[Christopher Tostrup Paus]] (flere gaver i perioden 1918–29) og bryggerieier [[Chr. Langaard]] (1922).

[[Paus-samlingen]] var en av de største samlingene fra [[antikken|klassisk oldtid]] i Nord-Europa og var ment å danne grunnlag for et norsk «antikvarium», et museum for klassisk oldtid, og omfattet ikke minst en rekke romerske [[portrett]]byster. Samlingen ble skapt av pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]], som bodde i Roma fra 1880-årene. På den tiden var Roma preget av stor ekspansjon og omfattende byggearbeider som avdekket mange arkeologiske funn, samtidig som mange allerede kjente oldstidsminner havnet på markedet bl.a. fordi mange italienske adelsfamilier som hadde samlet på dem ikke maktet overgangen fra føydalisme til et moderne samfunn. Det var også langt lettere å eksportere antikviteter fra Italia i denne perioden.<ref name=Sande>{{cite journal |last1=Sande |first1=Siri|author-link=Siri Sande |title=En fet silen |journal=Klassisk forum |date=2008 |issue=1 |pages=6–27 |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37541/2008.1.pdf?sequence=1|quote=Siden han var pavelig kammerherre i Roma, pleier man å regne med at skulpturene i hans samling ble kjøpt der. Paus-samlingen ble gitt til det daværende Nasjonalgalleriet mellom 1918 og 1929. På det tidlige 1900-tallet kunne man fritt kjøpe og utføre antikke gjenstander fra Italia så sant de ikke var av stor nasjonal verdi, og det var derfor godt med romerske skulpturer på kunstmarkedet. Det er derfor rimelig å tro at Chr. Paus frekventerte antikvitetshandlere i Roma for å bygge opp sin samling. Den bestod hovedsakelig av portretter.}}</ref> Både Paus og andre utenlandske kunstsamlere som [[Carl Jacobsen]] bygget store samlinger i denne perioden, og førte dem hjem til Skandinavia. Jacobsens [[Ny Carlsberg Glyptotek]] forsøkte å kjøpe samlingen før Paus bestemte å gi den til Nasjonalgalleriet fra 1918. Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Harry Fett|Fett, Harry]] | utgivelsesår = 1934 | tittel = Romere i marmor | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108167 | side = }}</ref> Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander, herunder en rekke romerske portrettbyster. I samlingen er byster av keiserne [[Trajan]], [[Galba]], [[Lucius Verus]] og (formodentlig) [[Commodus]], keiserinne [[Julia Domna]], en byste av [[Cleopatra]]s barnebarn [[Ptolemaios av Mauretania]], og en rekke byster av romerske kvinner.<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side = }}</ref> Fem av verkene er utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i første etasje i det nye Nasjonalmuseet.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/ |tittel =Givere og utlånere til samlingspresentasjonen |besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[Nasjonalmuseet]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/|arkivdato=2024-03-14}}</ref>

I samlingen finnes videre sentrale verk fra europeisk kunsthistorie, fra middelalder- og renessansekunst til [[impresjonismen|impresjonisme]] og [[kubisme]].

Museet har en særlig god samling av norsk [[nasjonalromantikk]]s malerkunst, og av [[Edvard Munch]]s bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra [[1800-tallet]]. 

Munchs [[Skrik]] og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er [[J.C. Dahl]], [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[Harriet Backer]] og [[Christian Krohg]]. Samlingene fra det [[20. århundret]] viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk. 

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte '''Museet for samtidskunst'''.

Lanseringen av en ny ''basisutstilling'' «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.<ref>Dag Solhjell [http://www.kunstkritikk.no/kritikk/nye-grep-i-nasjonalgalleriet/?d=no Nye grep i Nasjonalgalleriet] kunstkritikk.no, 7.3.2005</ref>
Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «[[Edvard Munch|Munch]]-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et [[kronologi]]sk [[prinsipp]] med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den påfølgende basisutstillingen ''[[Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950]]'' ble Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.<ref>nasjonalmuseet.no [https://www.nasjonalmuseet.no/no/?module=EventCalendar;action=Event.publicOpen;ID=384;template=exhibitionView_no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950] {{Wayback|url=https://www.nasjonalmuseet.no/no/?module=EventCalendar;action=Event.publicOpen;ID=384;template=exhibitionView_no |date=20120628140405 }}</ref>
Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»<ref>Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011</ref>

==== Grafikk-og tegningsamlingen ====
{{Utdypende|Grafikk- og tegningsamlingen i Nasjonalmuseet}}
Museets omfattende [[grafikk]]-og [[Tegnekunst|tegning]]samling omfatter nærmere {{formatnum:50000}} norske og utenlandske verk, og spenner fra slutten av 1400-tallet frem til idag. Sentrale kunstnere er [[Albrecht Dürer|Dürer]], [[Rembrandt]], [[Vincent van Gogh|Van Gogh]], [[Francisco Goya|Goya]], [[Picasso]], [[Édouard Manet|Manet]], [[Rafael]], [[Rubens]], [[Munch]], Tidemand, Dahl, [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og [[Theodor Kittelsen|Kittelsen]]. I tillegg er nyere norsk grafikk og tegnekunst godt representert. 

Etter at Nasjonalgalleriets dører stengte i januar 2019, fungerte bygningen som magasin for samlingen inntil den ble flyttet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten.