Redigerer Nasjonal Samling (avsnitt)

== Oppslutning ==
[[Fil:Norwegian Nazi party members on excursion in 1935.jpg|mini|Medlemmer av Nasjonal samling på utflukt i 1935. Her ved [[Fevik]].]]
[[Fil:Vidkun Quisling in Drontheim. 1941-11-14-15. (8617887985).jpg|thumb|Quisling og partitopper hilses med «[[heil og sæl]]!» under et besøk i Trondheim i november 1941.{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo (8615512171).jpg|thumb|Quisling på talerstolen under en «hirdoppmarsj» på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]] i Oslo den 1. november 1941. De frammøtte er partimedlemmer og sympatisører, [[Hirden|hirdfolk]] og representanter for [[Reichskommissariat Norwegen|de tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge]] under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]].{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Sarpsborg juli 1942 (8618893188).jpg|thumb|Qusiling besøker «Borgartinget», et stort [[propaganda]]stevne i [[Sarpsborg]], i juni 1942.{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Borrestevnet 1943 (album), Vidkun Quisling på talerstolen. (8618893580).jpg|thumb|NS' «fører» Quisling taler ved de gamle gravhaugene i [[Borreparken]] utenfor Horten, under ett av partiets årlige pinsestevner flere steder i landet, trolig i 1943. NS' anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 side 141]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

=== Stemmetall ved valg ===

* [[Stortingsvalget 1933]]: 27 850 stemmer (2,23 %), 0 representanter. (I [[Lokale lister og felleslister|fellesliste]] med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i 5 av 8 fylker.)
* [[Kommunestyrevalget 1934]]: 16 130 stemmer (1,5 %), 69 kommunestyrerepresentanter
* [[Stortingsvalget 1936]]: 26 577 stemmer (1,83 %), 0 representanter
* [[Kommunestyrevalget 1937]]: 1 422 stemmer (0,06 %), 7 kommunestyrerepresentanter

=== Kommunestyrerepresentanter ===

==== 1934 ====

Ved [[Kommunestyrevalget 1934|kommunevalget i 1934]] fikk NS til sammen 41 representanter i [[by]]ene og 2,75 % oppslutning (10 543 stemmer). Høyest var oppslutningen i [[Vadsø]] (19,0 %), fulgt av [[Stavanger]] (12,1 %), [[Gjøvik]] (10,9 %), [[Haugesund]] og [[Porsgrunn]] (begge 7,4 %) og i [[Arendal]] (7,1 %).

* [[Halden]] 1
* [[Sarpsborg]] 3
* [[Drøbak]] 2
* [[Oslo]] 3
* [[Hamar]] 2
* [[Gjøvik]] 4
* [[Porsgrunn]] 3
* [[Notodden]] 2
* [[Arendal]] 3
* [[Flekkefjord]] 1
* [[Stavanger]] 8
* [[Haugesund]] 4
* [[Levanger]] 1
* [[Vadsø]] 4

NS stilte liste i 16 av 65 [[by]]er og [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Av disse fikk partiet ingen representasjon i Mandal og Trondheim. Listen i Oslo var Den nasjonale fellesliste, en sammenslutning av Nasjonal Samling, [[Frisinnede Venstre|Frisinnede Folkeparti]] og [[Bondepartiet]].

[[Landkommune]]ne: 28 representanter og en oppslutning på 0,82 % (5 587 stemmer).

* I [[Østfold]] : 1 ([[Tune]])
* I [[Akershus]] : 6, herav [[Bærum]] : 3
* I [[Hedmark]] : 7, herav [[Tynset]] : 2, [[Åmot]] : 2, [[Elverum]] : 2 og [[Furnes]] : 1
* I [[Oppland]] : 13, herav [[Gran kommune|Gran]] : 7, [[Torpa]] : 3 
* I [[Hordaland]] : 1 ([[Fana]])

NS stilte med liste i landkommuner kun i disse fem [[fylke]]ne ved valget i 1934. Listen i Gran var en [[Lokale lister og felleslister|fellesliste]] for Nasjonal Samling og [[Bondepartiet]]. Listen i [[Bærum]] var Den nasjonale fellesliste, der også [[Frisinnede Folkeparti]] inngikk. NS hadde én [[ordfører]], [[Arve Frøisland]] i Torpa i Oppland.

==== 1937 ====

Ved [[Kommunestyrevalget 1937|kommunevalget i 1937]] fikk NS til sammen to representanter og 258 stemmer i byene. Partiet stilte liste i tre av 65 byer og kjøpsteder.

* Hamar 1
* Gjøvik 1

Landkommunene : 5 representanter (1 164 stemmer)
* I Hedmark : 3 ([[Våler i Hedmark|Våler]], [[Elverum]], [[Trysil]]) 
* I Oppland : 2 (begge i [[Torpa]])

NS hadde valgliste i alt i 15 landkommuner ved [[Kommunestyrevalget 1937|kommunevalget i 1937]]. Flest var det i Hedmark med 6, fulgt av Oppland med 5.

''Kilde: Norges offisielle statistikk (NOS IX. 57 og IX. 133), Kommunevalgene og ordførervalgene 1934 og 1937 (i heftet for 1934 mangler spesifikasjon av landkommunene)''

=== Stortingsvalg ===

==== 1933 ====

I landdistriktene deltok NS i [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]] med liste i alle østlandsfylkene, samt i [[Aust-Agder]] (de hadde valgliste i [[herred]]ene tilsammen i åtte fylker). Partiet fikk 14&nbsp;942 stemmer i herredene (et landsgjennomsnitt på 1,76 %).

Oppslutningen om partiet var høyest i Telemark med 9,0 %, fulgt av Oppland (5,2 %).

* I herredene i Telemark noterte NS høyest oppslutning i [[Hjartdal]] (hele 47,4 %), [[Seljord]] (28,0 %), [[Bø (Telemark)|Bø]] (25,2 %), [[Kviteseid]] (24,2 %), [[Rauland]] (13,7 %), [[Lunde (Nome)|Lunde]] (13,6 %), [[Drangedal]] (11, 8%) og [[Nissedal]] (11,4 %).
* I herredene i Oppland ble andelen av de godkjente stemmene høyest i Torpa (20,8 %), [[Sør-Aurdal]] (19,3 %), [[Snertingdal]] (17,0 %), [[Vestre Slidre]] (14,5 %), [[Etnedal]] (13,5 %), [[Nordre Land]] (12,1 %) og [[Nord-Aurdal]] (11,1 %).
* I [[Vestfold]]s herreder fikk partiet over 10 % i [[Våle]] (20,4 %), [[Ramnes]] (12,7 %), [[Andebu (kommune)|Andebu]] (11,1 %) og [[Lardal]] (10,4 %)
* I [[Buskerud]] lå [[Uvdal]] med 26,3 % høyest, fulgt av [[Rollag]] 10,2 %
* I Tolga var oppslutningen på 12,1 %. Det var høyest i [[Hedmark]].
* I Aust-Agder hadde NS høyest stemmeandel i [[Valle]] (29,8 %), [[Hylestad]] (17,5 %) og [[Bygland]] (10,4 %).

Med noen unntak deltok partiet i valget i alle byer og kjøpsteder i landet i 1933. Størst oppslutning var det i [[Drøbak]] (12,7 %), Vadsø (12,2 %), Lillehammer (8,2 %), Levanger (8,0 %), [[Notodden]] (5,6 %), Haugesund (5,0 %), Porsgrunn og Arendal (begge 4,6 %), Narvik (4,4 %), Bergen (4,3 %), Trondheim (4,2 %), fulgt av Skien (3,7 %), Oslo (3,6 %), Stavanger og Halden (begge 3,5 %). NS oppnådde 12&nbsp;908 stemmer i byene, dvs. et landsgjennomsnitt på 3,21 prosent.

==== 1936 ====

Ved [[Stortingsvalget 1936|stortingsvalget i 1936]] stilte Nasjonal Samling liste i landdistriktene i alle fylkene. Ved valget oppnådde partiet 14 151 stemmer i herredene (1,41 %). Høyest andel av stemmene var det i [[Telemark]] (3,2 %), fulgt av Hedmark (2,9 %), Akershus og Oppland (begge 2,7 %).

I Oppland noterte [[Torpa]] landets høyeste oppslutning, med 12,1 %, fulgt av [[Nordre Land]] (9,0 %) og [[Brandbu]] (5,9 %). Trysil lå høyest i Hedmark med 8,5 %, fulgt av Elverum (7,7 %), [[Våler i Hedmark|Våler]] (7,4 %) og [[Tynset]] (6,7 %).

Herredet [[Langesund]] i Telemark lå nest høyest i landet med en oppslutning på 11,7 %, mens Bø i Telemark hadde 8,7 %.

I byene og kjøpstedene var det 12 426 godkjente stemmer, eller 2,74 %. Kongsvinger var høyest med 8,0 % oppslutning. Deretter kom [[Gjøvik]] med 7,8 % oppslutning, fulgt av Hamar som hadde 6,5 % og Lillehammer med 4,5 %. På de neste plassene finner vi Arendal (4,3 %), Porsgrunn (4,2 %), Oslo med 3,7 %, Stavanger 3,5 % og Haugesund 3,3 %. Både Trondheim (2,2 %) og Bergen (2,1 %) lå under landsgjennomsnittet.

Byene og kjøpstedene utgjorde egne [[valgdistrikt]].

''Kilde: Norges offisielle statistikk, IX. 26 og IX. 107, Stortingsvalget 1933 og 1936''

=== Trekk ved oppslutning under krigen ===
[[File:Quisling Terboven Hirden.jpg|thumb|Quisling og [[Josef Terboven]], «[[rikskommissær]] for [[Reichskommissariat Norwegen|de okkuperte norske områder]]», foran en avdeling [[Hirden|hirdmenn]], partiets politiske tropper og ivrigste kjerne.{{Byline|[[Riksarkivet]] (ukjent dato)}}]]

En undersøkelse foretatt i 1996 viste at det var relativt flest NS-medlemmer i [[Finnmark]], fulgt av [[Oslo]] og [[Hedmark]], og færrest i [[Sogn og Fjordane]]. Kommunevis utmerker [[Valle]] i [[Aust-Agder]] seg ved at 18 prosent av de stemmeberettigede var NS-medlemmer, likeledes [[Dovre]] med 6,5 prosent. [[Tolga]] i Hedmark og [[Aurskog]] i Akershus var andre kommuner der NS sto svært sterkt. Rådgiver for undersøkelsen, historieprofessor [[Tore Pryser]], forklarte tallene med at tysk aktivitet på stedet var avgjørende for antall NS-medlemmer. Han presiserte videre at Dovre og Dombås var nøkkelarbeidsplass med svære tyske forlegninger. «Enkeltpersoner og hva ledende personer i bygda mente, har hatt avgjørende betydning for antall NS-folk en rekke steder, som for eksempel kommunen [[Tolga]]», forklarte Pryser. Tallene stammer fra undersøkelsen «Norge under okkupasjonen», som ble utarbeidet av pensjonert studierektor Jan Eidi som hovedansvarlig, hjulpet av historieprofessor [[Tore Pryser]] og forsker [[Guri Hjeltnes]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960012207&tag
 |tittel= 70 000 kvinner hadde forhold til tyskere
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 12. januar 1996
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref>

Ved [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] ble opptegnelsene i NS-kartoteket brukt. Det kompliserte saken at en del sto oppført som medlem uten noen gang å ha meldt seg inn. Andre hadde gjort dette uten å informere dem. [[Bergen politikammer]] opplyste i brev til [[Bergen kommune]] datert 21. januar 1946 at de «''ikke kunne tillegge NS-kartoteket alene avgjørende bevisverdi'' [for NS-medlemskap]. ''spesielt ikke fra et såpass tidlig tidspunkt som 1940/41''». Slike siktelser ble dermed henlagt.<ref>Sak nr 37, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Personalleder i NS fylkesorganisasjon Bergen, Olav Håvardsholm, forklarte at det i den første tid av okkupasjonen kan ha forekommet at personer er innmeldt i NS uten eget samtykke. NS-kretsleder Sverre Sætre forklarte at det hersket stor uorden.<ref>Sak nr 36, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

[[Fil:8. riksmøte. Ungdomsfylkingen defilerer for Føreren foran hovedinngangen til Frognerparken. (8615546113).jpg|thumb|[[Unghirden|Ung-]] og [[Jentehirden|jentehird]] i [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) defilerer med [[solkors]]flagg for Quisling under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]