Redigerer Narvik lufthavn, Framnes (avsnitt)

=== Etablering ===
Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av [[Bardufoss flystasjon]] da den ble planlagt på slutten av 1930-årene. Bardufoss ble imidlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. I 1950-årene startet diskusjonen om å bygge en ny lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.<ref>[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 393]]</ref> En viktig sak for Narvik ble da byggingen av [[Rombaksbrua]], som skulle gi fast veiforbindelse og kutte reisetiden til Evenes.<ref>[[#Steinnes2003|Steinnes (2003), s. 479]]</ref> Den sivile delen av [[Bardufoss lufthavn]] ble åpnet i 1956 og betjente området fra [[Tromsø]] og sørover til [[Ofoten]] og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.<ref name="gynnild" />

Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble Flyplassutvalget nedsatt i 1962 for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni nye mellomstore lufthavner i Norge, og at Evenes og [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]] ble prioritert.<ref name="gynnild" /> Utvalget argumenterte for å bygge flyplassen på Evenes på grunn av beliggenheten. Til tross for at den nye flyplassen ville ligge litt nærmere Harstad enn Narvik, ville den medføre kortere reisevei fra Narvik, enn det var å reise til nærmeste flyplass i Bardufoss. På et felles møte 11. mai 1965 mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten, ble det vedtatt enstemmig støtte til Evenes som ny lufthavn. Kommunene etablerte en komité som skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.<ref name="n395">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 395]]</ref>

Flyselskapene [[Braathens SAFE]] og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på [[kortbaneflyplass]]er.<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 97]]</ref> Da [[Håkon Kyllingmark]] ble utnevnt til [[Norges samferdselsminister|samferdselsminister]] i 1965, la han planen om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusere på bygging av kortbaneflyplasser.<ref name="n395" /> Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med flyplasser på Kvæfjordeidet utenfor Harstad, og Vidrek utenfor Narvik, etter initiativ fra Widerøe. Flere næringsinteresser i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger i Harstad støttet en større flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.<ref name="n396">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 396]]</ref>

Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik flyplass etablert. Det ble arrangert flere møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil det ble utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass.<ref name="n396" /> Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet [[LKAB]], som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å drifte en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra [[Avinor|Luftfartsverket]] ble gitt i august samme år.<ref name="n397">[[#Svendsen2002|Svendsen (2002), s. 397]]</ref>