Redigerer Napoli (avsnitt)

== Historie ==
===Tidlig historie===
Med økende gresk befolkning og handelsruter vestover i Middelhavet ble greske kolonier etablert langs kysten av det sørlige Italia. Pithekusai, det moderne [[Ischia]], ble koloniserte av greske handelsfolk i år 775 f.Kr..<ref name="NG" />{{rp|24}} Napoli ble sannsynligvis grunnlagt av [[Hellas|greske]] [[kolonist]]er fra [[Ischia|Pithekusai]] (Ischia) rundt [[8. århundre f.Kr.]], og var del av [[Magna Graecia]], det er også mulig at kolonistene kom fra [[Cuma]]. Av denne grunnen ble den kalt Neapolis, «den nye byen». Den lå noen kilometer fra den antikke byen [[Partenope]] fra omkring år 800 f.Kr. (som kan ha vært [[fønikisk]]). Byens antikke gatenett er i hovedtrekk bevart i Napolis gamle sentrum.<ref name="UNESCO" /><ref name="NG" />{{rp|24}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Corti, Egon Caesar | utgivelsesår = 1965 | tittel = Byene som Vesuv begravde: Pompejis og Herculaneums skjebne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042704010 | side = }}</ref><ref name="Faiella">{{Kilde bok|tittel=Naples|etternavn=Faiella|fornavn=P.|utgiver=Bonechi|år=2007|isbn=|utgivelsessted=Firenze|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Byen var forbundet med veier til Pompei, Sorrento, Salerno (kalt Nuceria) og Reggio (kalt Rhegion). [[Herculaneum]] lå så nær Napoli at den fikk liten selvstendig betydning. Herculaneum var et populært bosted for de rike.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Corti, Egon Caesar  | utgivelsesår = 1965 | tittel = Byene som Vesuv begravde: Pompejis og Herculaneums skjebne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042704010 | side = }}</ref>

===Romertid===
Romerske styrker overvant [[samnitter|samnittene]] omkring år 358 f.Kr. og erobret Napoli i år 330. Selv om den ble erobret av [[romerriket|romerne]] beholdt den lenge sin greske kultur. Resten av Sør-Italia med Sicilia ble erobret av Romerriket omkring år 200. I år 90 f.Kr. ble byen fullt integrert i Romerriket. På den tiden hadde Napoli omkring 30.000 innbyggere og var en storby. Velstående romere, inkludert senatorer og keisere, etablerte feriehus i Napoli med omland og de fant restene av gresk kultur spesielt attraktivt. Gresk språk ble brukt i flere hundre år etter romersk erobring.<ref name="Aschehoug" /><ref name="Kleinhenz" /><ref name="Faiella" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Naples-Italy|tittel=Naples - History|besøksdato=2019-08-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Napoli spilte en viktig rolle i overføring av gresk kultur til romerne.<ref name="UNESCO" />
[[Fil:Catacombe di San Gennaro 003.jpg|thumb|left|[[Katakombe]]r hugget ut i vulkansk [[tuff]], San Gennaro nord i byen.]]
Vulkanen [[Vesuv]], like ved byen, hadde i år 79 et voldsomt utbrudd som på kort tid begravde byene [[Pompeii]], [[Herculaneum]] og [[Stabiae]]. Utgravingene dokumenterer hvordan folk levde på den tiden. Mange gjenstander er utstilt på [[Napoli arkeologiske museum]] (etablert 1738), et av de viktigste museer i Italia<ref name="Jenshus1972">{{ Kilde bok | forfatter = Jenshus, Gunnar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Geografi 5 for 5. klasse i grunnskolen | isbn = 8251774233 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108122 | side = }}</ref><ref name="Aschehoug" /> og omtales også som et av de viktigste museene i verden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>

[[Romulus Augustulus]], den siste antikke romerske keiser, ble innesperret i Napoli, etter at han var blitt avsatt i [[476]] e.Kr. [[Østromerriket]] erobret Sør-Italia med Napoli og holdt området i et par hundre år. På 700-tallet ble Sør-Italia administrativt fragmentert med bysantisk (østromersk), [[lombardisk]] og arabisk dominans.<ref name="NG" />{{rp|27}} På slutten av 400-tallet kom Napoli under østgotersk kontroll og ble i år 536 gjenerobret av den bysantiske keiser [[Justinian]]s hær.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Napoli – historie|url=http://snl.no/Napoli_-_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2020-09-02|språk=nb}}</ref>

===Middelalder===
Basil fra Bysants gjorde byen uavhengig av Konstantinopel og etablert et hertugdømme som varte fra 763 til 1139.<ref name="Faiella" /> Hertugen av Napoli, i utgangspunktet en bysantisk fyrske, erklærte i 763 Napoli uavhengig av Konstantinopel, etter at [[Eksarkatet Ravenna]] gikk i oppløsning i 751. Biskopene i Napoli begynte å forholde seg til Roma og ikke Konstantinopel, blant annet var liturgien romersk og prestene reiste på studier i Roma. Mange innbyggere behersket gresk og hadde greske navn, men kommuniserte i praksis på [[latin]]. På 800-tallet valgte Napoli sin egen hertug uten å rådføre seg med bysantinske styresmakter og hadde sine egne mynter. [[Langobardene]] ([[Hertugdømmet Benevento]]) hadde dominert det sørlige Italia fra slutten av 500-tallet og presset stadig mot Napolis grenser, og i denne situasjonen søkte Napoli beskyttelse hos [[Østromerriket|Bysants]].<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755}}<ref name="NG" />{{rp|27}}

Da Sicilia kom under arabisk kontroll omkring 830 søkte Napoli bistand fra arabiske leiesoldater. Napoli dro fordel av tiltagende uro og fragmentering på den italienske halvøyen på 800-tallet. Napoli hadde god kontakt med den arabiske verden hvor handelen økte. Flere kirker ble bygget i byen og eldre kirker ble utsmykket. Napoli var i praksis selvstyrt, men tilknyttet Konstantinopel blant annet ved at bysantinske manuskripter ble innført og oversatt. Eliten i Napoli var stolte av å beherske både gresk og latin. Athanasisus II (død 898), biskop og hertug av Napoli, var en fremstående leder i Napoli på 800-tallet. Athanasisus lovet først å kaste ut alle arabere fra byen, men viste seg å ha et enda bedre forhold til araberne enn forgjengeren og han ignorerte åpenlyst pavens [[ekskommunikasjon]]. På 900-tallet var [[Amalfi]] ikke lenger underlagt Napoli og dominerte handel med den arabiske verden. Konflikten mellom Capua/[[Benevento]] og [[Salerno]] ble avsluttet og disse områdene blomstret på bekostning av Napoli. Langobardene ga samtidig opp forsøket på å ta kontroll over Napoli. Konfliktene mellom de tyske keiserne [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] og [[Otto II av Det tysk-romerske rike|Otto II]] og det bysantiske riket om kontroll over Sør-Italia berørte i liten grad Napoli.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755-756}}

Tidlig på 1000-tallet ble [[normannere|normanniske]] leiesoldater engasjert både av langobardene og av det bysantinske riket. Også Napoli engasjerte normanniske leiesoldater og hertugen ga den befestede byen Aversa i bytte mot militær bistand. Etter dette begynte normannere å kreve stadig mer land og innen 1080 hadde normannere tatt kontroll over Salerno, [[Calabria]] og [[Puglia]] (bare Napoli og Amalfi beholdt selvstendigheten). I 1130 fikk normannerkongen Roger II pavens støtte i sitt krav på hele Sør-Italia.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|756}}

Året 1139 falt Napoli i normannernes hender da byen ble erobret av [[Roger II av Sicilia]], og byen ble en del av det da normanniske [[Kongedømmet Sicilia]].<ref name="Faiella" /> Kongene residerte på den tiden i [[Palermo]] eller [[Barletta]] i [[Puglia]]. [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] begynte å bruke Napoli som residens. I [[1266]] ble kongedømmet Sicilia av paven gitt til [[Karl I av Anjou]]. Karl tok med seg franske tjenestemenn til Napoli som da fikk en fransk biskop, franske dommere og andre franske tjenestemenn. Fransk språk ble brukt i kanselliet selv om latin fortsatt dominerte. Den franske arkitekten [[Pierre d'Angicourt]] ble engasjert på en del av Karls store byggearbeider. De tidlige angevinske borgene viser tydelig fransk innflytelse og alle ny kirker var i gotisk stil. Fransk språk etterlot få spor i Napolis språk. Etter tapet av Sicilia i [[Den sicilianske vesper]] (1285) begynte de angevinske kongene å styre fra Napoli med residens i Castel Nuovo. Krigen nådde Napoli-bukten i 1287, men berørte ikke selve byen Napoli. Pave [[Celestin V]] abdiserte i 1294 mens han var på besøk hos Karl II i Castel Nuovo.<ref>https://snl.no/Karl_av_Anjou</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Companion to Early Modern Naples|etternavn=Astartita|fornavn=Tommaso|utgiver=Brill|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Leiden|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{rp|197}} <ref name="Kleinhenz" />{{rp|758}}

===Kongedømmet Napoli===
[[Fil:Italy 1494 AD.png|thumb|[[Kongedømmet Napoli]]s grenser i 1494, med [[Kirkestaten]] som nabo i nord]]
I [[1284]] ble kongedømmet som følge av krigen den sicilianske vesper delt i to deler, som begge gjorde krav på benevnelsen ''kongedømmet Sicilia'', med Napoli under betegnelsen [[Kongedømmet Napoli]]. Kongen residerte da i Napoli noe som under Karl II og [[Robert I av Napoli|Robert]] stimulerte byens økonomi. Handel i regi av kjøpmenn fra Firenze og Genova bragte også velstand til byen. Jordskjelv i 1343 og 1349 og [[svartedauden]] i 1348 satte byen kraftig tilbake. [[Birgitta av Vadstena]] besøkte Napoli i [[Johanna I]]s regjeringstid og ble forferdet over umoralen og hedonismen i byen.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|758}} I 1442 ble Napoli og Sicilia slått sammen under [[Alfonso V av Aragon]]. På 1400-tallet var Napoli en av fem bystater som dominerte Italia, de andre var Milano, Venezia, Firenze og [[Pavestaten]].<ref name="Italia">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Italia | isbn = 8205150192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080804015 | side = }}</ref>

De to delene forble adskilt frem til [[1816]], da de ble samlet under navnet [[De to sicilier|Kongeriket De to sicilier]]. I [[1860]] gikk Kongeriket De to sicilier i oppløsning, og byen ble en del av [[kongedømmet Italia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Leif Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kosmos 8: geografi, historie, samfunnskunnskap | isbn = 8291797013 | utgivelsessted = [Kristiansand] | forlag = Nortext | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005087 | side = }}</ref>

Etter slaget ved [[Garigliano]] i 1503 tok [[Kongedømmet Castilla|Castilla]] og [[Aragon]] kontroll over Napoli.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kinder, Hermann  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Universitetsforlagets atlas: verdenshistorie | isbn = 8200211916  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051804088 | side = }}</ref> Spansk herredømme over Napoli tok slutt med [[Den spanske arvefølgekrigen]] i 1714; mens [[Huset Bourbon]] inntok tronen i 1734. Under Bourbon ble Napoli kjent for det enorme og lukseriøse kongepalass og for sitt operahus. Napoli hadde på denne tiden omkring 300.000 innbyggere og var den nest største byen i Europa.<ref name="Italia" /> 

I Napoli finnes [[San Carlo, Napoli|San Carlo]], det eldste [[operahus]]et i verden som fremdeles er i drift. Det ble åpnet [[4. november]] [[1737]].
[[Fil:“Children In Naples, Italy”. Little girl washing clothes. Photographed by Lieutenant Wayne Miller, July 1944. U.S. Navy Photograph, now in the collections of the National Archives.jpg|thumb|Barn henger klær til tørk i ruinene etter kampene om Napoli, 1943. {{byline|Wayne Miller, juli 1944. U.S. Navy}}]]
I 1799 ble byen inntatt av franske styrker og Republikken Napoli ble erklært, republikken falt sammen noen måneder da franske styrker trakk seg tilbake og den britiske marinen under [[Horatio Nelson|Nelson]] angrep. Napoli ble i 1806 erobret av [[Napoleon]] som kontrollerte området til 1815. I 1806 satte Napoleon inn broren [[Joseph Bonaparte]] som konge, han ble i 1808 erstattet av [[Joachim Murat]]. Napoleon selv var aldri i byen som var den fjerneste delen av keiserriket. Napoleon erobret aldri Sicilia der britiske styrker støttet Bourbon-dynastiet.<ref name="Davis">Davis, J. A. (2006). ''Naples and Napoleon: Southern Italy and the European Revolutions, 1780-1860''. Oxford University Press.</ref>

Ifølge tradisjonen er Napoli opprinnelsessted for den italienske matretten [[pizza]].

===Moderne Italia===
[[Giuseppe Garibaldi]] og hans styrke gikk 11. mai 1860 i land på Sicilia og ved slutten av juli var Messina inntatt. Garibaldi krysset stredet og kom med tog 7. september til Napoli, der [[Huset Bourbon|bourbonkongen]] [[Frans II av De to Sicilier|Frans II]] fremdeles holdt stand. Frans II flyktet fra byen dagen før Garibaldi red inn. I mars 1861 ble kongedømmet Italia proklamert. I årene 1860-1864 var det stadig væpnede forsøk på å holde Napoli utenfor den italienske statsdannelsen. Tapet av status som hovedstad innledet en nedgangsperiode for Napoli. Det nye kongedømmet hadde tyngdepunkt i Firenze og deretter i Roma. Undertrykking fra sentralregjeringen kombinert med lang tids lovløshet styrket den lokale mafiaen i Napoli, kalt [[camorra]]. Fra 1880 til 1914 utvandret 2,5 millioner av Sør-Italias innbyggere, hovedsakelig til USA.<ref name="detbeste" /><ref name="Italia" /><ref name="NG" />{{rp|32}}

Etter Italias samling økte folketallet i byen med 26 % til 1900. [[Torino]]s folketall økte i samme periode med 63 %, mens [[Milano]] doblet folketallet til 491.000 innbyggere. I 1884 hadde Napoli nær 500.000 innbyggere innenfor 8&nbsp;km<sup>2</sup> og var da Italias største by, foran Milano med 324.000 innbyggere og Roma med 300.000. Napoli hadde på den tiden befolkningstetthet på 64.000 personer/km<sup>2</sup>, sammenlignet med 34.000 i Torino og 13.000 i London. De sentrale, lavtliggende bydelene hadde en befolkningstetthet på 130.000 personer/km<sup>2</sup> (det vil si at hver innbygger i gjennomsnitt hadde 8 m<sup>2</sup> til rådighet). Turistene unngikk byen, som hadde rykte for dårlig sanitære forhold og vond lukt. Byen hadde på den tiden markert høyere dødstall enn andre europeiske storbyer. Napoli ble hardt rammet av flere [[kolera]]utbrudd i siste halvdel av 1800-tallet.<ref>Snowden, F. M. (2002). ''Naples in the Time of Cholera, 1884-1911.'' Cambridge University Press.</ref>

====Andre verdenskrig====
Under [[andre verdenskrig]] ble Napoli utsatt for kraftig bombing av allierte styrker 1. oktober 1943, da allierte styrker inntok byen. Tyske styrker ødela deler av byen før de trakk seg tilbake. Særlig havneområdet ble ødelagt av krigshandlingene og bybildet ble vesentlig forandret ved gjenoppbyggingen. De tyske styrkene [[miner|minela]] havnen før de trakk seg tilbake og senket skip i havnen. Kaier, kraner og kraftverk ble sprengt. De tyske styrkene plasserte tidsinnstilte sprengladninger rundt omkring i byen, noen med flere dagers forsinkelse. Bakgrunnen var [[Operasjon Avalanche|alliert landgang]] i Italia (ved [[Salerno]] like sør for Napoli) og statskuppet mot [[Mussolini]] i september 1943.<ref name="Aschehoug" /><ref>Hoyt, E. P. (2002). ''Backwater war: the Allied campaign in Italy, 1943-1945.'' Greenwood Publishing Group.</ref> Fire dager før allierte inntok byen gjorde innbyggerne opprør mot de tyske styrkene (''Quattro Giornate di Napoli'').<ref>{{Kilde www|url=http://espresso.repubblica.it/visioni/cultura/2017/09/27/news/quattro-giornate-di-napoli-la-storia-dei-femminielli-che-fecero-la-resistenza-1.309802|tittel=Quattro Giornate, la storia dimenticata dei femminielli che fecero la Resistenza|besøksdato=2019-08-22|dato=2017-09-27|språk=it-IT|verk=l'Espresso}}</ref> Opprøret medvirket til at de tyske styrkene trakk seg ut av byene raskere enn planlagt.<ref>Pugliese, S. G. (Ed.). (2004). ''Fascism, Anti-fascism, and the Resistance in Italy: 1919 to the Present''. Rowman & Littlefield Publishers.</ref> Omkring 20.000 innbyggere døde i forbindelse med at allierte inntok byen.<ref name="NG" />{{rp|32}}

I etterkrigsårene nøt Nord-Italia av solid økonomisk vekst, mens Napoli og Sør-Italia sakket relativt akterut. I 1994 ble toppmøtet [[G7]] avholdt i byen.<ref name="NG" />{{rp|32}}

===Folketall===
Omkring år 1050 hadde Napoli anslagsvis {{formatnum:30000}} innbyggere og var betydelig mindre enn Europas største byer [[Palermo]] med {{formatnum:150000}}-{{formatnum:350000}} innbyggere og [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] (under [[Córdoba-kalifatet|kalifatet]]) med opp kanskje så mye som {{formatnum:450000}} innbyggere. I år 1290 hadde byen omkring 40.000 innbyggere og vokste til 60.000 i [[Robert I av Napoli|Roberts]] regjeringstid.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755-756}}<ref name="DeLong">De Long, J.B., & Shleifer, A. (1993): «Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution», ''The Journal of Law and Economics'', '''36'''(2), s. 671-677</ref> I middelalderen hadde Napoli over {{formatnum:100000}} innbyggere og var en av Europas største byer. Nord for [[Alpene]] var [[London]] og Paris de eneste byene som var i nærheten av denne størrelsen. De største [[hansa]]byene kan vært på rundt 20.000 innbyggere. Omkring år 1650 hadde Napoli om lag 300.000 innbyggere og var på størrelse med London og [[Konstantinopel]]. Ved år 1700 var Napoli forbigått av London og Paris, mens Roma og Venezia var mindre med opp mot 150.000 innbyggere. Omkring år 1800 var Napoli fortsatt Europas tredje største by med rundt {{formatnum:430000}} innbyggere, bak Paris (over ½ million) og London (nesten 1 million).<ref name="Imsen">{{ Kilde bok | forfatter = Imsen, Steinar  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Senmiddelalderen: emner fra Europas historie 1300-1550 | isbn = 8202090903 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308149 | side = }}</ref><ref name="DeLong" /><ref>Scheidel, W. (2004). Human mobility in Roman Italy, I: the free population. ''The Journal of Roman Studies'', 94, 1-26. Kommentar: Scheidel oppgir 200.000 innbyggere.</ref> Ved år 1500 var Napoli Europas nest største by med 125.000 innbyggere, bare forbigått av Paris med 225.000. Milano og Venezia var neste på listen med omkring 100.000 hver.<ref name="DeLong" /> På 1700-tallet hadde Napoli over 300.000 innbyggere og var en av de største byene i Italia. På 1700-tallet ble havnen modernisert og Napoli ble en viktig havneby på linje med [[Genova]] og [[Venezia]]. De [[Huset Bourbon|bourbonske]] kongene satte i gang flere byggearbeider blant annet det storslagne [[slottet i Caserta]] (italiensk: ''Reggia di Caserta'') modellert etter [[Versailles]].<ref name="blikk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Et blikk på Italia | isbn = 8299473209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det italienske kulturinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704066 | side = }}</ref>