Redigerer Nanjingmassakren (avsnitt)

== Overgrepet på kinesiske kvinner ==
Kvinner ble drept i vilkårlige terrorhandlinger og utførelse, men det store flertallet døde etter lengre tids uutholdelige gjeng-voldtekter. Overlevende japanske veteraner hevdet at hæren offisielt forbød voldtekt av fiendens kvinner, men samtidig oppfordret hæren soldatene til å drepe sine ofre etterpå. [[Iris Chang]] siterer en soldats erindring om at

:«det ville være greit om vi bare voldtok dem. Jeg vil ikke si at det var ok, men vi har alltid knivstukket og drept dem fordi døde kropper ikke snakker … Kanskje mens vi voldtok henne, så vi på henne som ei kvinne, men da vi drepte henne, tenkte vi bare på henne som en gris.»<ref>Chang, "The Rape of Nanking" side 49-50</ref>

Kenzo Okamoto, en japansk soldat, minnes:

:«Fra og med vi landet på [[Hangzhou]] havn, var vi sultne på kvinner. Offiserene utstedte en grov regel: Dersom du roter med en kvinne, drep henne etterpå, men ikke bruk bajonett eller rifleskudd. Hensikten med regelen var nok å skjule hvem som utførte drapet. Den militære koden med sin straff for henrettelser var tomme ord. Ingen ble noen gang straffet. Enkelte offiserer var enda verre enn soldatene».<ref name="Shi Young 1996">James Yin og Shi Young, The Rape of Nanking: An Undeniable History in Photographs (Triumph, 1996)</ref>

[[File:Killednanjing.jpg|thumb|Foto tatt i [[Xuzhou]] og en kvinne skjendet av japanske soldater under deres fremrykning mot Nanjing.]]
Et øyenvitne, Li Ke-hen, rapporterte:

:«Det er så mange kropper i gatene, ofre for gruppevoldtekt og drap. De var alle kledd nakne, brystene var kuttet av, de hadde etterlatt et forferdelig mørkebrunt hull, noen av dem stukket med bajonetter i magen, så innvollene veltet ut; noen hadde en rull med papir eller en trebit stappet inn i deres vagina».<ref>sitert i Yin og Young, "The Rape of Nanking" side 195</ref>

Selv om unge og konvensjonelt attraktive kvinner var mest utsatt, var ingen kvinne trygg for voldtekt og utnyttelse (ofte filmet som suvenirer) og sannsynlige drap etterpå.

:«Grupper på tre til ti angripende soldater begynte ved å reise gjennom byen og stjele alt det var verdt å stjele. De fortsatte med å voldta kvinner og jenter og drepe alt og alle som gjorde motstand, også de som forsøkte å løpe bort fra dem eller tilfeldigvis var på feil sted til feil tid. Det var jenter under 8 år og kvinner over 70 år som ble voldtatt og deretter, på den mest brutale måten, slått ned og banket opp».<ref>Chang, "The Rape of Nanking" side 119</ref> I tillegg til dem som ble drept etter slike overgrep, påpeker historikeren David Bergamini at «mange umodne jenter ble sluppet løs i en så mishandlet tilstand at de døde en dag eller to senere ... Mange unge kvinner ble rett og slett bundet til senger som fast inventar tilgjengelig for enhver. Når de ble for sutrete eller for syke til å vekke begjær, ble de rett og slett drept. I smug og parker lå likene av kvinner som til og med etter døden, var vanæret og mishandlet på det grusomste».<ref>Yin og Young, "The Rape of Nanking" side 195</ref>

Ikke alle ofrene for voldtekt var kvinner. «Kinesiske menn ble ofte tvunget til å utføre en rekke seksuelle handlinger med andre menn eller dyr foran leende japanske soldater», skriver Chang.

:«Minst én kinesisk mann ble drept fordi han nektet å bedrive nekrofili med liket av en kvinne i snøen. Japanerne var også glade i å prøve å tvinge menn som hadde tatt livsløftet om å leve i sølibat til å delta i seksuelle handlinger eller samleie … Japanerne hadde en sadistisk glede i å tvinge kinesiske menn til å begå incest; fedre til å voldta sine døtre, brødre sine søstre, sønner sine mødre … De som nektet, ble drept på stedet».<ref>Chang, "The Rape of Nanking" side 95</ref>