Redigerer Nahuatl (avsnitt)

===Kolonitida===
Da spanjolene ankom i [[1519]] snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt språk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra [[Tlaxcala]] og senere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl å spre seg i Mesoamerika i tiårene etter erobringen, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sørover for å erobre nye territorier. [[Jesuitt]]iske misjoner i det nordlige Mexico og det sørvestlige [[USA]] hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for å beskytte misjonærene.<ref>Se Jackson (2000). Tilstedeværelsen til nahuaer i dagens USA etter den spanske erobringa er godt dokumentert.</ref> Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 år etter at den nordøstlige byen [[Saltillo (Tlaxcala)|Saltillo]] ble grunnlagt i [[1577]], flyttet til en nærliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for å dyrke jorda.<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |tittel=Saltillo |utgiver=Enciclopedia de los Municipios de México |språk=spansk |dato=2005 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070520133556/http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |arkivdato=2007-05-20 }}</ref> Spanske erobringer sør i Mexico hadde også ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.<ref>[[Pedro de Alvarado]] erobra Guatemala med hjelp fra titusener av tlaxcaltekiske allierte, som etterpå slo seg ned i utkanten av det som i dag er [[Antigua Guatemala|Antigua]]. Lignende episoder skjedde i El Salvador, Nicaragua og Honduras. Stedene hvor nahuatltalerne slo seg ned ble ofte oppkalt etter dem. I Honduras er det for eksempel to steder som heter Mexicapa, og i El Salvador er det et sted som heter Mexicanos.</ref>

[[Fil:Codex florentino 51 9.jpg|thumb|left|Side 51 i Bok IX fra [[Den florentinske kodeksen]]. Teksten er på nahuatl skrevet med latinske tegn.]]
Som et ledd i misjoneringen, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]], [[Dominikanerordenen|dominikanerne]] og [[Jesuittordenen|jesuittene]]) [[det latinske alfabetet]] for nahuaene, som lærte å lese og skrive både på spansk og på deres eget språk. I løpet av de første tjue åra etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt å skrive tekster på nahuatl med latinske bokstaver.<ref>Lockhart (1991), s. 12; Lockhart (1992), s. 330-331</ref> Læringsinstitusjoner ble også opprettet i denne perioden, blant annet [[Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco]], som ble opprettet i [[1536]]. Der ble det gitt undervisning både i indianske og klassiske europeiske språk til både indianere og prester. Grammatikermisjonærer skrev grammatikker for indianske språk til bruk for prestene. Den første grammatikken for nahuatl, av [[Andrés de Olmos]], ble utgitt i [[1547]], tre år før den første grammatikken for [[fransk]]. I [[1645]] hadde ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av Alonso de Molina i [[1571]], en av Antonio del Rincón i [[1595]], en av Diego de Guzman i [[1642]] og en av [[Horacio Carochi]] i [[1645]]. Den sistnevnte blir i dag regnet som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.<ref>Canger (1980), s. 14</ref>

I [[1570]] erklærte [[Filip II av Spania]] at nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i [[Ny-Spania]]. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødte<ref name="Suárez 1983, s. 165">Suárez (1983), s. 165</ref> Dette førte til at de spanske misjonærene måtte lære nahuatl til indianere som hadde andre indianske språk som morsmål, så langt sør som i [[Honduras]], [[Guatemala]] og [[El Salvador]]. På [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] ble klassisk nahuatl brukt som litterært språk, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krøniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer i denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative språket både skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur på nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet ''[[Den florentinske kodeksen]]'', et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren [[Bernardino de Sahagún]]; ''Crónica Mexicayotl'', en krønike om den kongelige arverekken i Tenochtitlan av [[Fernando Alvarado Tezozómoc]]; ''Cantares Mexicanos'', en samling sanger på nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av [[Alonso de Molina]]; og ''Huei tlamahuiçoltica'', en beskrivelse på nahuatl av da [[Jomfruen av Guadalupe]] viste seg.

Det ble skrevet grammatikker og ordbøker for de indianske språkene i hele kolonitiden, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av [[1700-tallet]].<ref>Suárez (1983), s. 5</ref> Munkene fant ut at det i praksis var umulig å lære seg alle indianske språk, og begynte å konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i [[1696]] forbød [[Karl II av Spania|Karl II]] bruken av alle andre språk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I [[1770]] utstedte han en kjennelse som gjorde slutt på nahuatl som litterært språk.<ref name="Suárez 1983, s. 165"/>