Redigerer Nadir Shah (avsnitt)

===Veien til makten===
Senere fant han tilflukt hos den tyrkiske [[afshar]]-stammen, hvor han, under beskyttelse av afshar-høvdinger, steg i deres rekker til en mektig militær leder.

Da [[pashto|afghanere]] invaderte [[Iran|Persia]] i [[1719]], støttet Nadir [[safavidene]]s hersker [[Tahmasp II]], Nadir kalte seg da Tahmasp Qoli (slave av Tahmasp), med en styrke på 5000 soldater mot den afghanske tronraneren [[Mahmud Ghilzay]].{{tr}} Nadir beseiret afghanerne i [[slaget om Damghan]] i [[1729]]. Han drev ut afghanerne, som fremdeles okkuperte Persia, innen [[1730]]. I 1729 ble Tahmasp II utropt til sjah i [[Isfahan]]. Mens Nadir var i Khorasan for å slå ned opprøret, gikk Tahmasp personlig mot [[Det osmanske riket]]. Han led derimot et knusende nederlag. Han inngikk fred og [[Georgia]] og [[Armenia]] gikk tapt. Nadir returnerte til Isfahan, sendte Tahmasp II i eksil i Khorasan, avsatte ham og plasserte Tahmasp sitt åtte måneder gamle spedbarn, [[Abbas III]] på tronen og erklærte seg som [[regent]]. I [[1736]], etter at Abbas III døde, tok Nadir tronen selv og tittelen ''sjah''.{{tr}}