Redigerer Nürnbergprosessen (avsnitt)

===Holocaust===
{{utdypende|Holocaust}}
Folkerettseksperten [[Jacob Robinson]] hadde 12. juni 1945 et møte med høyesterettsdommer [[Robert H. Jackson]] som i mai hadde fått i oppdrag å være USAs aktor ved saken mot ledende nazister i Nürnberg. Møtet var konfidensielt og det ble ført referat. I møtet argumenterte Robinson med at det jødiske folket hadde lidd mest under krigen, i det minste målt i andel drepte. Han mente derfor at det jødiske folket hadde en egen sak mot nazistene. Robinson mente nazistene hadde en «masterplan» om å drepe jødene og at det jødiske folket som helhet var offer og ikke bare jøder som et stort antall enkeltpersoner som tilfeldigvis ble offer.<ref name="Omry" /><ref name="Marrus" /><ref name="Jockusch" /><ref name=":0" /><ref name="Aronson" />{{rp|265-266}} 

Jackson var opptatt av hvordan tallene for drepte jøder fremkom. De første anslagene over antallet drepte jøder fremkom ved differansen mellom befolkningstall for det enkelte land og tallet på jøder i frigjorte områder. [[Jacob Robinson]], representant for de store jødiske organisasjonene, argumenterte overfor Jackson med at nazistenes antijødiske sammensvergelse var en sammensvergelse mot den demokratiske sivilisasjonen. Det var vanskelig å bevise en antijødisk sammensvergelse i årene før 1941. For Jackson var det dessuten uklart hva «det jødiske folk» var og «rase» var ikke en tysk oppfinnelse, men var et alminnelig begrep blant annet i de amerikanske sørstatene. Under rettssaken omtalte Jackson jødene som en rase..<ref name="Omry" /><ref name="Marrus" /><ref name="Jockusch" /><ref name=":0" /><ref name="Aronson" />{{rp|265-266}} 

Jackson var ikke villig til å gi jødene og holocaust særskilt status i Nürnberg. Jackson mente at prosessen skulle være mot lederne for deres sammensvergelse mot verden hvor jødenes skjebne skulle ha en plass. Jackson ville ikke gi Robinson eller andre utsendinger status som [[amicus curiae]]. Sovjetiske myndigheter ønsket at hele det sovjetiske folkets lidelser skulle legges til grunn og ikke en bestemt folkegruppe.<ref name="Omry" /><ref name="Marrus" /><ref name="Jockusch" /><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Dr. Jacob Robinson, Historian,dies at 88|url=https://www.nytimes.com/1977/10/28/archives/dr-jacob-robinson-historian-dies-at-88-authority-on-the-holocaust.html|avis=The New York Times|dato=1977-10-28|besøksdato=2019-08-18|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=He was the founder of the institute or Jewish Affairs and was a consultant to Justice Robert H. Jackson, chief counsel at the Nuremberg war crime trials in 1946.}}</ref><ref name="Aronson" />{{rp|265-266}}

{{sitat|Konspirasjonen eller den samlede planen om å utrydde jødene var så metodisk og grundig fulgt, at til tross for Tysklands nederlag og uthaling av nazistene har dette målet for nazistene i stor grad lyktes. Kun mindre deler av den europeiske jødiske befolkningen er fremdeles i Tyskland, i landene som Tyskland okkuperte, og de som var hennes satellitter eller samarbeidsland. Av de {{formatnum:9600000}} jødene som levde i nazi-dominert Europa, er 60 % med sikkerhet antatt drept. Fem millioner syv hundre tusen jøder mangler fra landene de før levde i, og over {{formatnum:4500000}} kan ikke redegjøres for ved vanlig dødsrate eller immigrasjon, ei heller finnes de blant flyktninger. Historien viser ingen forbrytelse noen gang utført mot så mange ofre eller en noen gang utført med slik kalkulert grusomhet.<ref group="note">The conspiracy or common plan to exterminate the Jew was so methodically and thoroughly pursued, that despite the German defeat and Nazi prostration this Nazi aim largely has succeeded. Only remnants of the European Jewish population remain in Germany, in the countries which Germany occupied, and in those which were her satellites or collaborators. Of the 9,600,000 Jews who lived in Nazi-dominated Europe, 60 percent are authoritatively estimated to have perished. Five million seven hundred thousand Jews are missing from the countries in which they formerly lived, and over 4,500,000 cannot be accounted for by the normal death rate nor by immigration; nor are they included among displaced persons. History does not record a crime ever perpetrated against so many victims or one ever carried out with such calculated cruelty.</ref>|[[Robert H. Jackson]], fra åpningsinnlegget 21. november 1945<ref name="Jockusch" />|align=right}}

Jacob Robinson og Institute for Jewish Affairs (IJA) forsynte Jacksons stab med dokumentasjon samt juridiske utredninger, statistiske analyser og bakgrunnsinformasjon om [[folkemordet på armenerne]] som forberedelse til rettssaken. Basert på folketellinger før krigen, antall flyktninger, antall gjenværende jøder og andre holdepunkter for statistisk analyse anslo IJA at nazistene hadde drept rundt 6 millioner jøder. En del av disse opplysningene ble tatt inn i tiltaledokumentet. I november 1945 reiste Robinson til Nürnberg for å forsyne Jackson med mer materiale som dokumenterte antall drepte jøder og arbeidet med forberedelse av det som ble kalt «jødeforfølgelsen» i tiltalen. Robinson bisto i november 1945 aktoratet i forbindelse med forhøret av [[Dieter Wisliceny]] (en av [[Adolf Eichmann]]s medarbeidere).<ref name="Omry" /><ref name="Marrus" /><ref name="Bush" /><ref name="Aronson" />

Da Robinson ble kjent med listen over tiltalte i hovedprosessen skrev han i juli 1945 direkte til Jackson at en SS [[Obersturmführer]] «Adolf Aichmann» (noen ganger stavet «Eichmann») burde føyes til listen over ledende naziforbrytere. Etter Robinsons vurdering var Eichmann en av som hadde størst direkte ansvar for folkemordet. De allierte presiserte Nürnberg-charteret 6. oktober 1945 ved at ''[[forbrytelser mot menneskeheten]]'' ble knyttet til aggressiv krigføring eller krigsforbrytelser slik at overgrep begått før andre verdenskrig ikke ble inkludert og holocaust ble ikke skilt ut som en selvstendig forbrytelse slik Robinson håpet.<ref name="Marrus" /> 

Den amerikanske etterretningsetaten [[Office of Strategic Services|OSS]] begynte under krigen å samle informasjon om holocaust med sikte på rettsforfølge gjerningsmennene. Ved OSS' hovedkvarter arbeidet en medarbeider med dette.<ref name="Aronson" />{{rp|266}} [[Franz Neumann]], som da arbeidet for OSS, lanserte en teori om at nazistenes angrep på jødene bare var en spydspiss, et første trinn i nazistene program for å undertrykke og utslette andre folkegrupper.<ref name="Aronson" />{{rp|268}}

Charles Irving Dwork, med doktorgrad i jødiske studier, arbeidet i [[Office of Strategic Services]] (senere omgjort til [[Central Intelligence Agency|CIA]]) med å samle informasjon om holocaust til bruk i rettsoppgjøret. Robinson og IJA var ifølge den canadiske holocaustforskeren Michael Marrus den eneste jødiske lobbyen som engasjerte seg spesielt med hensyn til jødenes skjebne som del av rettsoppgjøret. Holocaust ble i den endelige tiltalen tonet ned som eget punkt.<ref name="Marrus" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Preparations for the Nuremberg Trial: The O.S.S., Charles Dwork, and the Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/12.2.257|url=https://doi.org/10.1093/hgs/12.2.257|dato=1998-02-01|fornavn=S.|etternavn=Aronson|serie=2|bind=12|sider=257–281|issn=8756-6583|besøksdato=2021-10-11}}</ref>