Redigerer
Nøtterøy
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[File:Nøtterøy kirke, Prestegården (14588210466).jpg|thumb|[[Nøtterøy kirke]] fra 1100-tallet ved Kirkeveien like ved administrasjonsstedet [[Borgheim]], på 1960- eller 1970-tallet.{{byline|[[Widerøe]]/[[Vestfoldmuseene]]}}]] De første menneskene kom til Nøtterøy for flere tusen år siden. Flere steder sør på Nøtterøy, samt på øyene [[Bolærne]], [[Hvaløy (Nøtterøy)|Hvaløy]], [[Skjellerøy]], [[Hui (Nøtterøy)|Hui]], [[Ormøy (Nøtterøy)|Ormøy]] og [[Søndre Årøy]], er det store [[gravrøys]]er som er datert til [[bronsealderen]]. De første bosetningene på øya lå nede ved sjøen, på steder som på grunn av landhevinga ikke er ved sjøen i dag. Steder som ''Gipøy'' ([[Gipø]]) og ''Kjóløy'' ([[Kjøle]]) var på den tida øyer. Blant de første gårdene på Nøtterøy var ''Niotarvin'' (Nøtterø), ''Sandvin'' (Sande), ''Skerfheimr'' (Skjerve), ''Sæheimr'' (Sem) og ''Midheimr'' (Meum). Alle disse lå i området rundt det som i dag er [[Borgheim]], Færder kommunes administrasjonssentrum.<ref>Gulbrandsen, Terje Fr. (1993). Gårdsnavn og bosetning på Njotarøy. ''Njotarøy – Årsskrift 1993/94'', 26–31</ref> I [[Søndre Hella]], som ligger vest på Nøtterøy, er det et stort gravfelt som man regner med stammer fra [[yngre jernalder]]. Feltet består av over tjue graver, hvorav flere er forholdsvis store gravhauger. Ingen av gravene er gravd ut arkeologisk, men det fins flere spor etter plyndring. Man tror også at det kan finnes mindre graver i området som stammer helt fra [[eldre jernalder]].<ref>Brendalsmo, Jan (1988). Søndre Hella – Nøtterøys flotte gravfelt. ''Njotarøy – Årsskrift 1988'', 4–10</ref><ref>Fylkeskultursjefen i Vestfold, Nøtterøy Historielag og Nøtterøy kommune (1990). ''Søndre Hella – Restaurering av gammelt gravfelt''</ref> Flere stedsnavn fra Nøtterøy er nevnt i [[saga]]ene, fremfor alt ''Rossanes'' og ''Ramberg''. [[Erling Skakke]] lå gjemt her før han skulle angripe [[Håkon Herdebrei]] inne i Tønsberg med flåten sin. Høsten [[1188]] kalles «Ramberghøsten». Denne høsten ble Ramberg og [[Rosanes]] flere ganger brukt som tilholdssted for flåtene som skulle angripe byen. [[Vrengen]] nevnes også i sagaene, som den naturlige passasjen mellom øst og vest for flåtene. I [[1224]] skulle [[Håkon Håkonsson]] gifte seg i [[Bergen]] med hertug Skules datter. Han måtte overvintre i Tønsberg på grunn av den tjukke havisen. [[3. april]] [[1225]] dro de båtene over isen utenfor ''Skjeljastein'' og ut i ''Hundsund'', mellom Nøtterøy og Føynland, og kom seg til slutt til Bergen. Til tross for den store trafikken i havet rundt Nøtterøy på denne tida, var øya et forholdsvis fredelig sted å bo, og det berettes ikke om noen dramatiske hendelser på øya.<ref>Hødnebø, Finn (1990). «Du saa Tunsberg bygge». ''Njotarøy – Årsskrift 1990'', 37–45</ref> I [[Håkon Håkonsson]]s saga blir [[Årøysund]] nevnt. Det heter at skip la til i sundet i [[1221]] på grunn av uvær. Fem år seinere måtte kongen gjøre det samme.<ref>Dyrhaug, Tore (1989). Årøysund – Nøtterøys port mot Europa? ''Njotarøy – Årsskrift 1989'', 11–14</ref> Nøtterøy var en viktig del av kysttelegrafien under [[sjuårskrigen]] mellom [[Sverige]] og [[Storbritannia]] fra [[1807]] til [[1814]], da tre telegrafstasjoner befant seg i sognet: på [[Ormøy (Nøtterøy)|Ormøy]], på [[Vardås (Færder)|Vardås]] og på [[Vetan (Færder)|Vetan]]. Festningen på [[Håøya (Færder)|Håøya]] ble brukt som forsvar både rundt 1905 og under [[første verdenskrig]], men det kom aldri noe angrep. I [[1940]] ble festningen overgitt til [[Tyskland|tyskerne]]. Tyskerne planla tre kanonstillinger på Vardås, som skulle ha en rekkevidde på 48 km. Bare én av kanonene ble bygd ferdig før frigjøringa i [[1945]]. [[Forsvaret]] bygde et kystfort på [[Bolærne]] på [[1930-tallet]]. Det ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig, og de bygde også en fangeleir på øyene.<ref>Nøtterøy kommune (2002). ''Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy'' ISBN 82-991504-2-6, 89–91</ref> Østre og Mellom Bolærne ble avmilitarisert i [[2005]], og er nå åpne for fri ferdsel.<ref>[http://www.notteroy.kommune.no/document.aspx?uid=1552&title=Bol%c3%a6rne&maintitle= Nøtterøy kommune – Bolærne] {{Wayback|url=http://www.notteroy.kommune.no/document.aspx?uid=1552&title=Bol%C3%A6rne&maintitle= |date=20080613202336 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon