Redigerer Når vi døde vågner (avsnitt)

==Sitater==
<!-- Settes opp med innrykk, jfr eksempel ved [[En folkefiende]]-->
*...kunstneren, som så helt sorgløs og ubekymret tok et blodvarmt legeme, et ungt menneskeliv og slet sjelen ut av det, – fordi du hadde bruk for det til å skape et kunstverk. (Irene)
*For jeg er ''født'' til kunstner, ser du. – Og blir så aldri annet enn kunstner allikevel. (Rubek)
*Deilig, deilig var livet ved ''Taunitzer See''. (Irene)
*Det uopprettelige ser vi først når vi døde vågner. (Irene)
*Og så styg som han er. Så styg, så styg, Isch! (Fru Maja)