Redigerer Mytologi (avsnitt)

== Religion og mytologi ==
[[Fil:Ulm-Muenster-BessererKapelleFenster-ArcheNoah.jpg|miniatyr|Glassmaleri som viser et bilde fra fortellingen om [[Noahs ark]] som man finner i [[Første mosebok]] i [[Bibelen]]. Dette er et eksempel på en myte som har blitt en del av de tre [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]].]]
I en forskningskontekst kan ordet «myte» bety «hellig fortelling», «tradisjonell fortelling», eller «fortelling om gudene». Av den grunn kan forskere benytte sammenstillingen «religiøs mytologi» uten at det er en nedvurdering av religion. Eksempelvis, en forsker kan benevne [[Abrahamittisk religion|abrahamittisk]] skrifter som «myter» uten at det menes nedsettende overfor [[jødedom]], [[kristendom]] eller [[islam]].

Mange myter, som eksempelvis rituelle myter, har åpenbart [[religion|religiøse]] sider. Religion uten myter finnes knapt.<ref>[[Ingvild Sælid Gilhus|Gilhus, Ingvild]] & Mikaelsson, Lisbeth: ''Nytt blikk på religion. Studiet av religion i dag'', Oslo 2001. Side 102: «En faglig forståelse av religioner går ut på at de er myte- og symboltolkende fellesskap – religion uten myter finnes knapt nok.»</ref> Mytologi er likevel ikke synonymt med religion, men forholdet mellom religion og mytologi avhenger av hvilken definisjon av myte som benyttes. Definert av folkeminneforskningen er alle myter religiøse, eller «hellige», fortellinger, eksempelvis skapelsesmyter, men religiøse fortellinger som ikke forklarer hvordan ting har fått sin nåværende form, eksempelvis [[hagiografi]]er av berømte [[helgen]]er, er ikke myter. De fleste definisjoner av myter begrenses til fortellinger.<ref>Segal, Robert A.: ''Myth: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford UP, 2004, s. 5; Se også Buxton, Richard: ''The Complete World of Greek Mythology''. London: Thames & Hudson, 2004, s. 18: «Det er tre elementer i [min] definisjon [av mytologi]. Det minst problematiske er forestilling om en fortelling: en ‘myte’ er en fortelling, en gruppe hendelser strukturert til en sekvens.»</ref> Således er de ikkefortellende elementer av religion, som ritualer og [[teologi]], ikke myter eller mytologi.

For religionshistorikere er fokuset på mytologi i ''den hellige fortelling'' hvor uttrykksformen er [[symbol]]ene og [[metafor]]ene som gir eller ga sammenheng i tilværelsen. Ikke sann i bokstavelig form, men i eksistensiell og religiøs forstand, særlig ''skapelsesmytene'' som deles i tre utgaver:
* ''[[Kosmogoni]]'' – mytene om verdens skapelse
* ''[[Teogoni]]'' – mytene om gudenes tilblivelse
* ''[[Antropogoni]]'' – mytene om menneskenes skapelse<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Side 92.</ref>

Om myter i bred forstand defineres ''kun'' som «hellige fortellinger» er det en feilaktig begrensning da ikke alle myter nødvendigvis er religiøse. Som klassisisten [[Geoffrey Kirk]] har anmerket, «mange myter legemliggjør en tro på det overnaturlige (…), men mange andre myter, eller hva som synes som myter, gjør det ikke».<ref name="Kirk11">Kirk, side 11</ref> Som eksempel siterer Kirk myten om [[Oidipus|Ødipus]] kun er «overnaturlig assosiert (…) med religion eller det overnaturlige» og derfor ikke er en hellig fortelling<ref name="Kirk11" />.

Eksempler på religiøse myter kan være:
* [[Balders død]] (norrønt ''dauði Baldrs'') er blant de mest kjente mytene i [[norrøn mytologi]].
* En [[Australia|australsk]] myte som beskriver den første hellige ''[[bora]]''-ritualet.<ref>Reed, side 33-36</ref>
* Skapelsesmyte funnet i [[gnostisisme]]n om hvordan Gud glemte seg selv og ble en mann.<ref>Tessler, Neil: [https://web.archive.org/web/20030820131023/http://members.cox.net/ahimsa/sophia.html ''Sophia's Passion: Sant Mat and the Gnostic Myth of Creation''], eller [http://www.seriouschristian.org/Nicea2.html ''Did Jesus Become God in A. D. 325?''] {{Wayback|url=http://www.seriouschristian.org/Nicea2.html |date=20110709190514 }}</ref>
* Den [[mesopotamia|mesopotamiske]] myte ''[[Enuma Elish]]'', en skapelsefortelling som den [[babylonia|babylonske]] nyttårsfestival roterte rundt<ref>Eliade: ''The Sacred and the Profane'', side 77</ref>