Redigerer Mysteriereligion (avsnitt)

== Tidlige kristne ==
[[Fil:Faravahar.png|thumb|Faravahar, billedgjøringen av den menneskelige sjel før fødsel og etter død.]]I språket til noen av de tidlige [[Kristendom|kristne]], tilhengerne av [[gnostisisme]], var det en mystisk karakter, og disse mysteriene i de religiøse tekstene ble omhyggelig voktet fra innsyn til de profane. Et eksempel på dette er [[Det hemmelige Markusevangeliet]] som ble oppbevart utilgjengelig for andre i [[Alexandria]] og disse tekstene er nå kjent kun via referanser i et brev fra [[Klemens av Alexandria]]. [[Tomasevangeliet]] hadde som hensikt å uttrykke mysterier som ble betrodd av [[Jesus]] til Tomas alene, og tradisjonen til noen tidlige gnostiske kristne var basert på esoterisk informasjon som var kun tilgjengelig for de innvidde.

Det har blitt foreslått at kristendommen i sin opprinnelse var en ren mysteriekult. I henhold til dette synet begynte kristendommen som en [[Jødedom|jødisk]] tilpasning av en gresk mysteriereligion, og at [[Apostelen Paulus|Paulus]] senere utviklet kristendommen i en annen retning, en mer offentlig og hellenistisk retning som var akseptabel for den generelle romerske kulturen. En innsigelse mot denne teorien er at det ikke forklarer hvordan eller hvorfor monoteistiske jøder ville kunne adoptere hedensk-religiøse praksis, skjønt, likheten mellom fortellingen om Jesus og mysteriekulter kan forklare kristendommens hurtige vekst og spredning.

Gnostisk undervisning ble fordømt som [[Kjetteri|kjettersk]] av den kristendom som Paulus’ tilhengere sto for og som tok det autoritative apostlenes personlige vitnemål på den gjenoppståtte Jesus. De såkalte gnostiske evangelier presenterer et svært annerledes syn på Jesus enn det som blir presentert i de kanoniske (kirkerettslige) evangelier.